ARNE / REvital

BRENNENDE HJERTER

2012-02-11T04:58:00.000-08:00

For noen år siden hadde jeg en opplevelse med Gud i det jeg skulle legge meg ned og hvile på ettermiddagen. I det jeg har lagt meg ned, begynner Gud å tale til meg. Det han viste meg, skremte meg. Han viste meg hvordan jeg og mange med meg gjør alt vi gjør for det meste som automatikk og ikke av en indre drivkraft. Han viste meg hvordan vi synger våre lovsanger uten å være grepet av innholdet. Hvordan vi åpner vår Bibel uten å forvente å få noe. Vi går til møter av gammel vane uten å forvente noe eller være forberedt på å gi noe. Vi Bare er der med kroppen mens tankene er helt andre steder.

Der din skatt er, der vil ditt hjerte være – sa Jesus! Da er spørsmålet: Hvor eller hva er skatten? Hva har størst verdi for oss? Hvor er vår oppmerksom het rettet? Hva er det som får oss til å løpe, brenne, bli entusiastiske? Hva er første tanke om morgenen når jeg våkner? Hva er det siste jeg har gjort og tenkt om kvelden før jeg legger meg til hvile. Svaret kan gi oss en orientering om hvor vårt hjerte er.

Hva er det å være brennende?

Selvmordsbomberne som ofrer livet sitt for en sak de tror på er brennende på sin måte. Kanskje ikke alle gjør det av hjertet, men dersom vi ser hvordan folkemassene rives med av ideologier og visjoner som forkynnes av ledere som er drevet av nidkjærhet for en sak, får vi en aning om hva det vil si å være brennende.

Se på et forelsket par som gjør alt de kan for å få tid til å være sammen. Hvordan de går opp i hverandre. Hvordan de ser på hverandre og skryter av hverandre. Dette er hjerter i brann. Alt de gjør sammen er drevet av en indre trang etter å forenes. Fordi de elsker hverandre. Dette er å være brennende!

På fotballbanen skriker folk seg hese når laget ”deres” vinner. En villskap kan utvikles til det blir farlig å være på tribunen. Folk mister alle hemninger. De feirer i gatene etter kampen og bruker natta til å feste og juble. Disse er grepet av eller brenner for sitt lag og for fotballen fordi den har stor plass i deres bevissthet.

La Jesus få et slikt rom i vår bevissthet og i våre følelser at vi feirer ham på samme måten! Når lovsangen starter hiver vi oss med fordi vi ønsker å hylle Ham som har frelst oss fra jorden til Gud med sitt blod. Vi feirer Ham og hyller ham og går helt opp i dette. Vi kaster av oss alle hemninger som sier at vi er dumme eller annerledes. Vi er bare opptatt av å hylle og tilbe?

Når vi går til møtet, har vi med oss noe vi ønsker å dele fordi Jesus har blitt så virkelig for oss?

Når vi går til lønnkammeret gjør vi det med glede fordi vi skal møte ham som elsker oss så høyt. Vi skal få en berøring som setter oss i stand til å elske ham enda mer. Arbeide enda mer for Ham og tåle enda mer hån og forakt. Ja, slik vil vi ha det! Brennende hjerter er første steg på veien til revitalisering av Guds menighet i Norge.

GUDS GODHET OG STRENGHET

2012-02-10T04:41:00.000-08:00

Se derfor Guds godhet og strenghet – strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av. Rom 11:22:

Gud er GOD! Men han er også hellig! Dette har vi stort sett utelatt i moderne forkynnelse. Var Gud streng bare i den gamle pakt? Har han forandret seg? Eller er han den samme fremdeles som den vi leser om i GT? Svaret er opplagt, ellers er Bibelen et makkverk. Men hvordan tolker vi Gud inn i vår hverdag? Hvordan kan vi se hans godhet og strenghet på en gang. Blir ikke dette motsetninger?

Ettersom vi er oppdratt i en moderne hedonisme og humanisme som fornekter Guds eksistens, blir det vanskelig å forklare Guds vesen. Vi vil helst at folk skal få et positivt syn på Gud! Derfor faller vi i den grøften der vi prøver å få til rasjonelle forklaringer på at Gud finnes og at han handler med oss på en eller annen måte. Vi prøver å få dette til å gå inn i menneskers logikk! Men er det mulig? Prøvde Jesus å gjøre det? Hvorfor fikk han da alle i mot seg? Hvorfor ble han korsfestet? Var det bare jødene som korsfestet ham?

Hvordan forklarer vi Guds godhet midt i en fordervet menneskehet der krig og jordskjelv og andre katastrofer skjer? Vi MÅ gå til Guds ord! Det lar seg ikke gjøre å forklare dette på en rasjonell måte. Vi er nødt til å ta inn over oss at Gud har åpenbart seg gjennom Ordet! Avviser vi dette, bygger vi huset på sand! Vi må la Guds eget ord om hans frelsesgjerning komme tydelig fram. Ellers blir alle forklaringsmodeller bare luftslott. Det er her Gud åpenbarer både sin godhet og sin strenghet. Å holde seg til hans godhet er å holde seg til hans frelsesgjerning gjennom Kristus! Å se hans strenghet er å se hvordan han behandlet sin elskede sønn på korset. Slik behandler Gud synden, og slik behandler han ethvert menneske som ikke anerkjenner hans frelsesverk. Hvorfor sies dette aldri? Vi konsentrerer oss kun om å fremstille Gud som snill og god, men ikke som hellig og rettferdig! Vi er i ferd med å skape et falsk gudsbilde. Noe som vil føre mennesker bort fra Gud.

Så kommer det store spørsmålet som har blitt et hett tema etter 22.juli. Dømmer Gud mennesker i dag på den måten at han SENDER straffedommer til land og enkeltpersoner? Hva sier Bibelen om dette? Ikke mye! Vi vet at Ananias og Saffira falt døde om da de løy for Den Hellige Ånd, at trollmannen Elymas ble blind da Paulus ropte ut en forbannelse over han. Filip uttalte en dom over trollmannen Simon og han ba om forbønn for at ikke noe av det Filip hadde sagt skulle ramme han. Samtidig leser vi at Jesus avviste at det var synd som gjorde at en mann var blind og at tårnet i Siloa ikke falt over dem fordi de var mer syndige enn alle andre. Det eneste vi finner i i historien som helt tydelig er iverksettelse av Guds dom er Jerusalems ødeleggelse i år 70. Men dette var forutsagt før Jesu død og oppstandelse. Dermed kan vi ikke si at den og den ulykken kommer fra Gud. Det har vi ingen rett til. Men det er en annen ting som er lite belyst i alle artiklene om Guds dom, og det er de naturlige konsekvensene av at et land eller en person kaster seg ut i et opprør mot alle Guds ordninger. Det skal vi ser på i neste bloggartikkel.

HVEM ER JESUS?

2012-02-09T12:41:00.000-08:00

Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Heb 1:3

Jesus er Guds uttrykte bilde i et menneskelig legeme. Slik Jesus var, slik er Gud. Det Jesus sa, det sier Gud. Det Jesus gjorde, var diktert av Faderen. Ut av hans liv kan vi se hvordan Gud forholder seg til våre synder og til ledere som farer og fører vill.

Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om det var hengt en kvernstein om halsen hans og han var kastet i havet. Mark 9:42

Den som forfører. Det sies ikke noe om hvem det er eller hvilken status denne har. Forførelse kan skje i det små eller i det store offentlige rom. Av store ledere, eller vanlige mennesker som lever et liv andre følger etter. Jesus trekker forføreren til ansvar for det han gjør og feller dermed en dom over ham eller henne. Ikke slik at denne dommen iverksettes der og da, men den vil før eller senere bli iverksatt. Hvorfor sier ingen noe om dette?

Sa aldri Jesus noe til vanlige mennesker om deres synd? Var det bare fariseerne som fikk gjennomgå?

La oss se på noen skriftsteder som kan gi oss en rettesnor.

Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit. ¹⁷Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! ¹⁸For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant. Joh 4:16-18

Hvem vil påstå at dette var en fariseer han snakker til her? Han avslører kvinnen og lar henne få anledning til å foreta en selvdom. Hun innrømmer sannheten og Jesus fortsetter samtalen. Her er det ingen pekefinger eller utidig irettesettelse fra mennesker som selv er under dom fordi man selv ikke lever rent. Nei, det er den rene og hellige som avslører henne. Slik er det også Guds vilje at våre liv skal være så rene og hellige at det i seg selv avslører våre medvandrere i hverdagen.

Verden kan ikke hate dere. Men meg hater den, fordi jeg vitner om den at dens gjerninger er onde. Joh 7:7

Var det fariseerne han mente? Neppe! Er vi redde for å bli hatet fordi vi lever annerledes? Redde for å bli upopulære og støtt ut av det gode selskap. Er vi redde for å si i fra når synden skriker oss midt opp i ansiktet og river mennesker i filler rett foran øynene våre. Når unge mennesker dras ut i fornedrelse som setter varige spor i livene deres? Når NRK serverer såkalt opplysende underholdning som er ren perversitet. Skal vi da bare sitte og tie stille? La ungdommer i tusenvis gå til helvete uten å bry oss! Hva kaller Bibelen dette? Svik! Forræderi! Feighet! Vi må være rede til å stå opp for sannheten, koste hva det koste vil!

Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og bordene deres veltet han. Joh 2:15:

Var det fariseere som solgte og kjøpte? Neppe! Jeg er redd vi ville tatt avstand fra Jesus, fordi han var for kontroversiell, om dette hadde skjedd i dag! Tør vi å si i fra at sann gudsfrykt ikke er forenlig med å drikke seg full, drive hor, leve sammen før man er gift, snyte på skatten, servere hvite løgner osv. Tør vi å si i fra til våre kristne venner at slik atferd er synd?

Egil Svartdal sa for en tid tilbake at ”Jesus er ingen kosebamse”. Det er meget treffende sagt. Når vi i tillegg ser hvordan han behandlet fariseerne, eller de som trodde på ham, skjønner jeg ikke hvordan man kan skape et bilde av Jesus som den snille og koselige Jesus som aldri sa noe som støtte noen eller forarget noen. Hva sa han til sine trofaste tilhengere?

³⁶Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. ³⁷Jeg vet at dere er av Abrahams ætt. Men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom hos dere. ³⁸Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far. Joh 8:36-38

Med disse ordene gjorde Jesus seg upopulær blant de som var hans tilhengere. Han talte til ”de som var kommet til tro på ham”! Til slutt ville de steine ham! Likevel valgte han å si sannheten isteden for å bli populær. Hvordan er det vi velger? Hva sier vi når vi forkynner Guds ord? Hva sier vi i samtaler med venner? Forråder vi Jesus, eller tør vi å stå for det han står for?

MILDE JESUS

2012-02-08T00:38:00.000-08:00

Er vi i ferd med å skape et forvrengt gudsbilde?

I debatten etter 22.juli har vi fått et virvar av oppfatninger av hvordan Gud forholder seg til våre synder og et lands moralske oppløsning. Mange har prøvd å forklare Gud og hans forhold til dette uten å bruke særlig tid på å sette seg grundig inn i materialet: Hva sier Bibelen? Hvilket Gudsbilde får vi presentert der? Er det ikke Jesus som har vist oss hvem og hvordan Gud er? Den eneste som har gått litt dypere inn i materien er Johannes Kleppa i den kristne dagsavisen Dagen.

Før jul fikk vi et ”Intervju med Jesus” der Agderposten hadde bedt Kai Johansen å sette ned spørsmål og svar i et tenkt intervju. Her får vi presentert en Jesus som frikjenner skaperen av programmet ”Trekant”, Håkon Moslet. Jesus roser ham og sier at han er en grensesprengende og oppfinnsom mann. Han ville inkludert ham, sies det i intervjuet. Er dette en riktig fremstilling av Jesus som representant for Gud og hans vesen? Ville Gud uten videre ha rost denne mannen som har presentert så mye pervers underholdning og brutt så mange barrierer mot en grenseløs løssluppenhet der unge mennesker forføres til å tro at sex bare er til for egen nytelse?

Debatten etter 22. juli har også båret preg av sterke ytringer der man setter de ”konservative” i bås og snakker om ”grums i pinsekarismatiske miljøer”. Dersom kommer med den aller minste antydning angående Guds dom er man med en gang vranglærer og man dømmes nor og ned. Vi er livredde for at folk skal oppfatte oss som dømmende og tror folk vil forkaste evangeliet dersom de får et bilde av Gud som dommer. Men er et bilde av Gud som dommer egentlig feil? Er han bare mild og god? Hva med dommen på den ytterste dag, og hva om han dømmer synd for å ivareta den svake del av befolkningen. De som overkjøres av kynisme og hovmod? De som kastes ut i krig og elendighet?

Jeg siterer en av hevnsalmene: Og menneskene skal si: Sannelig, den rettferdige får sin lønn! Det er sannelig en Gud som dømmer på jorden! Sal 58:12. Er vi i ferd med å skape en Gud med korslagte armer? En Gud som er lik buddhistenes gud Buddha? En gud som overhodet ikke bryr seg det minste om hvordan det står til på hans egen jord? En gud som med korslagte armer bare sitter og ser på at mennesker daglig utsettes for grusomheter? Tar vi hans langmodighet som et tegn på at han bare er interessert i antall frelste og ellers ikke bryr seg?

- I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, 20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, 1Pet 3:19f

Gud er tålmodig. Han venter og ser etter om noen omvender seg. Han var til og med villig til å spare Sodoma og Gomorra dersom det var ti rettferdige i byen. Han gav også Jesabel ”tid til å omvende seg”, men hun ville ikke. Dermed kom Guds dom over henne. De landene som prøvde å hindre Israel å innta landet fikk også sin dom av Gud. Han lot Israel slå dem og innta byene deres en etter en. De hadde fått sin nådetid og forkastet Gud tilbud. Dette var hedningnasjoner. Hvordan kan vi være så skråsikre på at Gud ikke har en finger med i hendelser i dagens verden? Hvorfor ikke litt mer ydmykhet i forhold til å forstå Guds vesen? Han er tross alt GUD, Den All mektige!

Etter hvert skal vi se nærmere på Jesu liv og se om det er slik at han overhodet ikke konfronterte mennesker med deres synd. Man sier at det bare var fariseerne som ble konfrontert. Er det riktig? Alle andre behandlet han mildt og varsomt. Vi skal ta opp noen av tekstene fra NT og se om dette er rett bilde av Jesus og dermed av Guds vesen.

RØTTER 4

2011-12-24T02:58:00.000-08:00

Når vi i dag og dagene fremover feirer en 2000 år gammel tradisjon med røtter i en hendelse som de aller fleste er fortrolige med og gleder seg over, skal vi gjøre det med glede og takknemlighet. Vi feirer ikke et barn, men selve sentrum i verdenshistorien. Vi snakker om før og etter Kristus i alle land som er fortrolige med eavngeliet. Hans fødsel står midt i verdenshistorien.
Jesus er verdens midtpunkt uansett om man prøver å bruke "Etter vanlig tidsregning" EVT aldri så mye. Jesus er født og han lever! Han vil komme for annen gang og vise at det er han som er verdens skaper og opprettholder. Han skal vise at han er den vi har feiret og tilbedt i generasjoner over hele verden! Hvilket strålende budskap!
ØNSKER ALLE BLOGGENS LESERE GOD JUL!

RØTTER 3

2011-12-22T01:52:00.000-08:00

Nattverdens røtter finner vi allerede i Israels utgang fra Egypt. Når Jesus siden innstifter den nye pakts måltid sier han at han har lengtet etter dette måltidet. Det viser hvor høyt dette måltidet sto i Jesu øyne og hvor mye nattverden, eller brødsbrytelsen som dette måltidet også kalles, betyr i Guds øyne. Dette var et kjærlighetsmåltid hvor Gud forenet seg med sitt folk på en spesiell måte.

Jeg skal ikke berøre det som har med liturgi å gjøre, men peke på grunnelementene i dette måltidet. For en dypere innsikt i liturgiens betydning kan di lese innleggene til Bjørn Olav Hansen på hans blogg. Her er det mye å hente selv om enkelte ting kan virke fremmed for noen.

”Til minne om meg” er en viktig del av måltidet. Minnes vi virkelig Jesu død og oppstandelse når vi har nattverd i våre frikirkelige forsamlinger. Når vi deler ut brødet og nesten får en følelse av å ha vært med på en foretningsmessig affære. Tror vi at vi viderefører røttene til dette måltidet slik vi forvalter det? Sitter vi igjen med et dypt inntrykk av Jesu død, hans offer, hans kjærlighet og hans direkte nærvær når vi feirer dette? Er det høytid og tilbedelse over det vi gjør, eller ren rutine?

Jesus sier jo at ”Dette er den nye pakten i mitt blod”. Det kan tyde på at nattverden er et paktsmåltid der vi fornyer pakten med Herren og på en sterk måte bekjenner oss til Ham. At vi overfor alle som kjenner oss tilkjennegir hvem vi tror på og har gitt oss hundre prosent til. Dette er viktig og jeg har en følelse av at vi tar dette for lettvint.

Jesus sa også: ”Dette er mitt legeme som gis for dere” og Paulus følger opp med å anklage Korinterne for at de ikke gjorde forskjell på Herrens legeme og annen mat. Derfor var det mange syke og mange sovnet inn før tiden blant dem. Kan det være at vi hadde hatt mer helbredelse og mer liv blant oss om vi oppjusterte betydningen og på en ærlig måte søkte røttene til dette måltidet? At det virkelig minte oss om at ”Ved hans sår har vi fått legedom”! Jeg skulle ønske vi kunne finne en god måte å feire dette måltidet på som kunne innplantes i frimenigheter uten at det skulle vekke strid og sterke meningsmotsetninger. Det ville berike oss. Det er mye mer å si om dette, men jeg velger å avslutte her. Så kan DU gå videre og be Herren om å gi deg åpenbaring!

RØTTER 2

2011-12-16T11:14:00.000-08:00

Røttene til vårt tro ligger i den forkynnelsen som Jesus og apostlene gav til den første menighet.

I tillegg er beretningen om apostlenes virksomhet i den første menigheten, og den første menighetens liv og virke røttene som dagens menighet har sprunget ut av. Et sentralt spørsmål i tolkning av trosspørsmål og likeledes forståelsen av menighetens natur og egenart ligger gjemt i de første kristnes liv og virke. Den historien vi leser i Apostlenes gjerninger er og må være standarden for alt menighetsliv til alle tider. Selv om uttrykksformer forandres på grunn av forskjellige kulturer, er de grunnlegende behovene for menighetens utvikling mot et modent stadium de samme til alle tider.

De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

De holdt fast ved samfunnet. Vi kaller det ofte for fellesskapet. Men felleskap er en verdi som kommer i skyggen av åndelig samfunn. Fellesskap er noe som finnes i alle typer menneskelig samhørighet, men det kristne fellesskap kalles ”De helliges samfunn”. Dette er av en annen natur enn vanlig fellesskap. Derfor er det viktig at vi søker røttene for dette samfunnet! Samfunn betyr vel å ha funnet noe sammen. Noe som gir gjenklang i hjertene og ikke bare i hodene. Noe som er opplevd og erkjent. Et møte med den levende Gud. Dette er vi kalt til å dele med hverandre. Gjennom samtaler, nådegaver og deling av åpenbaringer. Hør hva Paulus sier: Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse. 1Kor 14:26

Dette er et kjernevers når det gjelder å forstå hvordan du første kristne utøvde samfunn med hverandre – de hellige samfunn! De delte alle åndelige opplevelser og erfaringer. Og disse var de rike på. De levde et liv med Gud i hverdagen der de møtte Gud og gjorde erfaringer med Ham! Derfor hadde de med seg ”niste” når de kom sammen. De kom ikke sammen for å bli underholdt eller bare møte hverandre og snakke med sine venner om siste sydentur, eller siste fotballkamp. De bygde hverandre opp ved å dele sine erfaringer med hverandre.

Hvorfor har vi sunket ned i en hengemyr av plattformgudstjeneste? Hvorfor er den eneste arenaen vi møtes på preget av en elite som utfører alle tenkelige aktiviteter uten i det helet tatt å berøre forsamlingen. Folket i salen er som regel henvist til passive tilhørere som skal gå hjem og tenke på det de har hørt. I de tilfellene det er såkalt ”kirkekaffe” etter møtet, er det som regel de faste som finner hverandre. Er du ny i forsamlingen, faller du lett utenfor. Og hva prates det om rundt bordene? Ja det burde vært oppe til behandling så vel som ansettelse av ny forstander. For hva hjelper det med entusiastiske ledere om vi fortsetter med våre fellesskap som er blottet for ”De hellige samfunns åndsliv”? Kan det også være at Gud er såpass langt borte i hverdagen at vi ikke har noe å meddele hverandre også? Ja, da er det ikke rart vi senker nivået på fellesskapet til bare å dreie seg om de nære ting. Himmelen har blitt borte fra våre liv og blir erstattet av alt som kan fylle tomrommet. Et fellesskap som krever noe av oss blir en trussel mot vår egosentriske livsstil og vi velger underholdningen i stedet. Men – er dette sant kristenliv? Gror dette kristenlivet ut fra røttene, eller er det podet inn en avvart som ikke skulle være der?

RØTTER 1

2011-12-15T01:02:00.000-08:00

Stadig flere finner svaret på spørsmålene om menighetens framgang ved å lese Apostlenes Gjerninger. Her finner man menighetens røtter.

Selv om den første menigheten langt fra var fullkommen, var Guds kraft så sterkt til stede at det danner grunnlaget for å forstå menighetens identitet og egenart. Gud selv, ved Den Hellige Ånd, opererte gjennom apostlene på en måte som gjør at Paulus skriver at menigheten er grunnlagt på apostlenes og profetenes grunnvoll. Apostlene la grunnvollen for den menigheten som skulle erobre hele verden. Her har vi røttene til Guds menighet i dag!

Her finner vi ”oppskriften” på hvordan menigheten skal organiseres, hvordan fellesskapet skal leves ut, hvordan man bringer evangeliet ut til stadig nye mennesker. Denne bokens budskap er å fortelle oss at menighetens hovedoppgave er å bringe Guds kongerike ut til alle verdens hjørner. Den forteller hvor sentral Ånden er i menighetens liv, at navnet Jesus er selve navet alt dreier seg rundt. Men den forteller også at samhold og enhet er avgjørende og må leves ut av mennesker som er disippelgjort og lever i lydighet mot Gud. Den viser oss at nådegaver og tjenestegaver som er utrustet av Ånden er kanalene for Guds veldige kraft. Vi skal se på dette etter hvert.

La oss først se på hvordan menigheten var organisert. Det finner vi i: Apg 2:42:

De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

Dette var det Gudstjenesten og samlingene dreide seg om. Dette var selve bærebjelkene i menighetens liv. Uten disse fire disiplinene ville kraften forsvinne ut. Derfor måtte apostlene gjøre et valg mellom å ”tjene ved bordene” og ta seg av bønnen og ordets tjeneste. De valgte det siste. Hvis de hadde gjort feil her, ville menigheten bare blitt en skygge av seg selv. Dette valget var avgjørende for den kraft menigheten levde i. Dersom vi forlater disse røttene for å finne en mer moderne form for menighet vil vi miste kraften til å erobre nye områder for Guds rike.

Den læremessige undervisningen må ikke erstattes av temaer som bare dreier seg om hvordan vi skal leve. I et intervju i Dagen angående folks Bibelkunnskaper, sier Andreas Hegertun at vi må forkynne inn i folks hverdag, og at det må dreie seg om vennskap, økonomi og andre dagligdagse ting. Dersom dette alene skal prege forkynnelsen, vil vi miste kraften som ligger i ”ordet om korset”! Grunnlaget for vår tro må stadig gjenoppfriskes, Gudsbildet må til stadighet fornyes, sannheten om himmel og helvete og andre fundamentale sannheter må forkynnes hele tiden fordi vi mennesker er som ”pottekar” som lekker hele tiden. Vi har en tendens til å bortforklare og fordreie sannheten fordi vi lytter til kjødet isteden for Ånden. Derfor må sinnet fornyes gjennom Guds rene og klare ord! (Fortsettes)

ROMERBREVETS FRIHETSIDEAL 4

2011-12-14T02:41:00.000-08:00

-for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. Rom 8:4

”Vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden”. Altså kan vi ikke fullføre lovens krav uten å vandre i Ånden. Det betyr at jeg har et valg der jeg må bestemme meg for å vandre i Ånden. Det skjer ikke automatisk, slik mange velger å fremstille det. Ettersom det fremdeles er to naturer i oss, vil vi dras begge veier. En ny natur født av Gud bor i min ånd, men den gamle naturen bor fremdeles i kroppen - For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. Gal 5:17

”For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. 23 Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer”. Rom 7:22f

Den nye fødsel skaper et nytt liv i vår ånd fordi vi får Guds natur lagt ned i vår ånd. Men – kjødet er fremdeles det samme, og der bor fremdeles de gamle lystene. Det oppstår en kamp mellom disse to, og det er derfor opp til oss å gi rom for den ene eller den andre av disse to naturene.

”Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst”. Gal 5:16

Vandre i kjødet, så skal dere ikke fullbyrde Åndens lyst!? Jeg snur det på hodet for å forsterke forståelsen av hva som står her. Åndens lyst er kjærlighet, glede og fred, gudsnærvær og mye mer av samme slag. Disse fruktene bærer bare den som vandrer i Ånden! Som gir etter for det Ånden higer etter.

Å vandre i kjødet er å gi etter for alt det kroppen vil ha. Mer luksus, mer komfort, mer underholdning, mer penger, mer ære og mye mer av samme slag. ”Ha mer syken” eller som Bibelen kaller det; ”Havesyke”! Å sitte foran TV apparatet hver kveld i time etter time, å velge fotballkamp og sydenturer som gjør at penger og tid brukes bare på meg selv isteden for å bruke dette til Guds ære. Å bare lese et bibelvers og be en kort bønn rett før jeg sovner er å vandre i kjødet istedenfor å vandre i Ånden. Å drikke vin rett for øynene på en som tidligere har slitt med rusavhengighet uten å ta hensyn.

Dessverre har frihetsforkynnelsen de siste årene ført til at dette har blitt legalisert i kristne kretser, og man våker ikke lenger over sine valg fordi man har fått høre hele tiden at ”vi er fri”. Uten at denne friheten er underlagt Åndens kontroll. Man har servert en læremessig lapskaus som fører til frafall og utglidninger istedenfor å forkynne helheten i dette som har med frihet å gjøre. Jeg er redd de som står for en slik forkynnelse har mye å svare for på bedømmelsens (Kristi domstols) dag!

Å leve og vandre i Ånden er å ta hensyn til den lengselen som skriker etter Guds ord og bønn, som elsker å være sammen med de troende for å dele de hellige samfunn. Det er å avstå fra alt som trekker meg bort fra det intime livet med Gud. Men det er også å fornekte virkeligheten av at vi fremdeles har to naturer som vil hver sin vei.

Det som er bra er at jo mer vi gir etter for Åndens nye natur, vil dette bli et mønster og en lyst. Det blir etter hvert vår karakter. Det blir et livsmønster, og kroppens begjæringer mister grepet mer og mer. Det er dette som skjer med en tidligere rusmisbruker som blir frelst og får et nytt liv. Det er dette som du kan se sporene av i kristne som lever helt for Gud. Det er dette som kalles SANN FRIHET. Detter er ROMERBREVETS FRIHETSIDEAL.

ROMERBREVETS FRIHETSIDEAL 3

2011-12-13T01:19:00.000-08:00

Jesus har befridd oss fra!

Adams slekt.

Det gamle mennesket.

Syndens makt.

Lovens trelldom.

Fra Adams slekt

For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet. Rom 5:19

For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. 1Kor 15:22

Ettersom vi alle er født inn i Adams slekt gjennom vår naturlige fødsel, trenge vi en ny fødsel for å bli født inn i den nye slekten; Kristus slekten. Gud ville ha en ny slekt han kunne velsigne, slik han plan var fra begynnelsen. Men han kan ikke velsigne Adams slekt da den er under forbannelse på grunn av syndefallet. ”Synden trengte i gjennom til alle”. Men nå er vi frigjort fra Adams slekt og kan velsignes med ”alle åndelig velsignelse som er i Himmelen”. Fordi vi er i Kristus!”

Fra det gamle mennesket

Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 2Kor 5:17

Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. Rom 6:6

Det gamle mennesket er den naturlige skapningen som er født av en jordisk far og mor. Den kan ikke annet enn å tjene synden. Dens natur er fordervet og langt borte fra livet i Gud. Derfor må Gud også ta seg av dette. Han korsfestet den gamle skapningen sammen med Jesus da Jesus døde på korset. Derfor skal ikke vi prøve på egenhånd å korsfeste oss selv. Det klarer vi ikke. Vi må bar stå i tro på det Gud har gjort en gang for alle. Derfor skal vi ”akte oss som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus. Det er frihet!

Fra syndens makt

Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. Rom 6:6

For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. Rom 6:14

Om vi prøver å kvitte oss med våre synder i egen kraft, finner vi snart ut at dette er et håpløst prosjekt. Derfor har Gud løst problemet ved å fri oss fra syndens makt over våre liv. Det skjer ved at den nye skapningen får rom til å herske over oss. At vi vandrer etter Ånden og ikke etter kjødet. At lar nåden herske over oss og ikke loven.

Fri fra Loven

Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble reist opp fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud. Rom 7:4

Vi tilhører Kristus og er ikke under lovens tvang. Gud regner ikke med vårt kjød lenger. Vi kan ikke gjøre en pakt med Gud hvor vi lover å ”gjøre så godt vi kan”. Det er lovens vei. Den er forbi. Loven som Bibelen taler om her er alle de kravene som Israel skulle oppfylle i sitt paktsforhold til Gud. Den tiden er forbi. Den gamle pakten som bygget på lovgjerninger og løfter fra svake mennesker, er opphevet. Den nye pakten hviler på Jesu blod, og vi går inn i denne pakten gjennom tro. Gud har ikke opphevet moralloven, men den oppfylles gjennom og i oss ved at vi holder oss til Ånden, som er den nye paktens liv og kraft!

Når du for alvor ser disse tingene, trenger du ikke å forkaste Guds bud som gjelder moralske forhold for å bli fri. Du blir fri ved å se at Jesus har oppfylt kravene en gang for alle og gir oss del i sin rettferdighet og ved å underkaste deg Åndens liv og ledelse. Du blir fri ved å se at Gud ikke regner med DEG og ditt kjød lenger. Han ser bare etter hva du hengir deg til: Kjødet og synden, eller Kristus og Ånden! Det er frihet det!

ROMERBREVETS FRIHETSIDEAL 2

2011-12-11T20:50:00.000-08:00

Den gode nyheten er at det ikke er noen fordømmelse for den som er i Kristus, og for den som ikke vandrer etter kjødet men etter ånden! Jeg bruker King James for å vise et tillegg som ikke står i alle oversettelser:

[There is] therefore now no condemnation to them which are in Christ Jesus, who walk not after the flesh, but after the Spirit. Rom.8:1

Altså trenger vi ikke å frykte og engste oss når vi er i Kristus – og i tillegg vandrer i Ånden! Både vår stilling og vår vandring er altså inne i bildet når det gjelder proklamasjonen av at jeg er FRI! Altså legges det vekt på både den objektive og den subjektive siden ved mitt kristenliv.

At jeg er i Ham, er utgangspunktet for rettferdiggjørelsen og garanterer frihet fra dom og forkastelse. At vi er frelst fra evig død og evig dom burde være et så stort gledesemne at det skulle fylle våre sinn med både tilbedelse, ærbødighet og glede. Jeg har et grunnlag å stå på som ikke kan rokkes av noe i denne verden. Jeg kan være fri fra frykt på et grunnlag Gud selv har lagt. Det er hans valg og hans vilje dette bygger på. Han gjorde det ”fordi han ville det”!

Frelst er et ord som kommer fra gammelt norsk og betyr ”frihalset”. Et uttrykk som stammer fra slavehandelen. Når en slave ble frigjort, ble klaven han hadde rundt halsen klippet av og han var fri!

Hvilken glede denne slaven måtte føle. Han kunne være seg selv, leve et liv i frihet der ingen grusom herre kunne ødelegge livet hans lenger. Han kunne leve det livet han hadde lengtet etter. Hvor stort er det ikke å kunne kjenne på friheten fra fangenskapet under våre egne lyster og begjær og leve i den gleden som er av Den Hellige Ånd.

Kol 2:14: Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.

Når en mann skyldte penger ble det skrevet et skyldbrev som fortalte hvor mye han skyldte. Klarte han ikke å betale, ble han kastet i fengsel. Dersom en annen betalte gjelden for ham. Ble det slått en nagle gjennom brevet som fortalte at han var fri. Han kunne rusle ut av fengslet og leve som en fri mann. Han hadde ikke lenger noen gjeld som tynget ham. Når naglene ble drevet inn i Jesu hender ble vårt gjeldsbrev gjennomhullet og naglet. Derfor er Jesus vårt "frihetsbrev"! Bare den som har opplevd å bli avslørt som en synder, og stilt inn for den tre ganger hellige Gud, vet hva denne typen frihet går ut på. At all gjeld til Gud er slettet, gjør noe med meg. Det er større enn alt annet.

Å være fri er ikke å være fri til å ”gjøre som jeg vil”, og leve etter den falne Adams natur, men å oppleve at vi er fri fra dommen som hvilte over oss før vi fikk syndenes forlatelse. Å være fri er å slippe å trelle under syndens makt som gjør at vi hoper opp skyld overfor Gud og lever et liv vi egentlig ikke er skapt for å leve. Gir ikke dette oss grunn til å feire, og til å juble av glede!? Men hva menes med at det også gjelder den som vandrer etter Ånden? Det skal vi se på i neste omgang.

ROMERBREVETS FRIHETSIDEAL 1

2011-12-09T03:10:00.000-08:00

Har begynt å lese Paulus brev til Romerne igjen. Her er det dybder som er vanskelig å måle og trenge inn i. Noe nytt åpner seg hver gang jeg leser det. Vil prøve å dele mitt med dere hva jeg ser her.

Hva slags frihet er det vi møter her?

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. Rom 8:1

Frigjørelse fra syndens og dødens lov. Men hva menes med disse to begrepene?

Når det snakkes om lov er det snakk om en lovmessighet på samme måte som tyngdeloven virker når vi slipper noe i løse lufta eller kaster en stein i vannet. Den synker. Det er en lov som trekker ned.

Syndens og dødens lov er slik at vi synder fordi vi er underlagt denne loven med vårt gamle menneske. Vårt kjød, eller vår kropp, har i seg syndefallets følger som er en fordervet natur. Kroppens og sjelens lyster er slik at de trekker oss ned i ”vannet”. Derfor trenges det en sterkere lov som kan få oss til å ”flyte”. Vi må gjøre oss bruk av ”livets ånds lov”. Den motvirker syndens og dødens lov på samme måte som oppdriftsloven oppveier tyngeloven. Dersom vi legger noe av tre under steinen, vil oppdriftsloven kunne oppveie tyngdeloven. Slik virker Ånden i våre liv. Han kalles Livets ånds lov!

For å kunne overgi oss til denne loven, må vi frigjøres i vårt sinn fra å tro at vår gamle natur kan leve hellig og at viljekraft alene er nok til å holde båten flytende. Når vi tror det, vil vi til stadighet prøve å kvitte oss med synden gjennom nye forsetter og nye kamper med et gjenstridig kjøtt. Det er like nytteløst som å prøve å vaske bort utslettet du fikk når du hadde ”Røde hunder” eller annen sykdom som gir utslett. Det er derfor Paulus utbryter i kap. 7 – Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Han har lyst til å leve hellig fordi han kjenner Åndens natur som arbeider i hans ånd. Men så ser han en annen lov som virker i lemmene. En lovmessighet som drar ham inn i et garn av ting han ikke ønsker og ikke vil. Men hvordan løser han problemet? Det skal vi se på i de neste bloggene. Ha en god helg!

RADIKAL SØKING ETTER RØTTER

2011-12-06T14:16:00.000-08:00

Å være radikal er, som vi tidligere har påpekt, å vende tilbake til røttene. Radikal er utledet av det latinske ordet ratix og betyr rot. Det betyr også å gå tilbake til røttene.

Et tre vokser fra roten og oppover. Dersom roten kuttes, visner treet. Er roten syk, blir treet sykt. Klarer ikke roten å bære treet, visner det. Derfor er ethvert tre totalt avhengig av roten. På samme måte er vår tro også avhengig av den roten den kommer fra. Hva sier skriften om det? Hva er roten. Hvem er roten til vår tro?

-med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Heb 12:2

Jesus selv er roten og opphavet til den kristne tro. Enhver tro som bygger på noe annet er en falsk tro. Hans person, hans lidelse, hans guddommelighet og menneskelikhet er deler av grunnvollen vi bygger livet på. Det han gjorde og det han sa. Både hans eksempel og hans lidelse er vårt trosgrunnlag. Vi trenger verken noe mer eller noe mindre enn Ham selv! Alt som legges til er starten på villfarelse. Når det gjelder vårt liv i dag og i morgen og resten av livet skal det leves etter hans eksempel.

Vi leter etter våre røtter og går tilbake i historien for å finne dem. Men roten ligger ikke i historien, men i personen Jesus Kristus. Historien etter ham er en historie om forbilder som har levd og etterfulgt mannen fra Nasaret. I mer eller mindre grad har de lykkes å ligne ham og bringe videre sannheten som vi har den i dag. Men i enhver sammenheng vil det forekomme avvik. Dette viser historien oss veldig klart. Vi er glad for Martin Luthers oppdagelse av sannheten om rettferdiggjørelse ved tro. Men Luther gikk feil med hensyn til dåpen og jødene. Dermed ble det et avvik som egentlig har fått katastrofale følger. Selv om mye var bra, overskygger hans feiltagelse det som skulle reformere kirken innenfra. Den fortsatte å gå i samme spor, bare med annet navn. Slik kunne vi gå fra den ene til den andre. Disse var gode forbilder på enkelte områder, men tok feil i viktige saker. Derfor kan vi ikke bygge på deres fundament. Dessverre har Luther blitt til roten for hele den Lutherske tradisjon, og man villedes til å tro at barnedåpen er nok til frelse. Heldigvis er det mange som går dypere og ser rettferdiggjørelsen ved tro.

Altså finner vi ikke våre røtter i tradisjonen, men i Bibelen. I Bibelens Jesus! Historiens hellige kvinner og menn er bare forbilder, og vi skal etterfølge deres eksempel på tro! Men ikke bygge en ny grunnvoll ut fra deres liv. Røttene våre finner vi i Bibelen, og bare der! La oss gå tilbake til Guds ord og studere HELE Bibelen, og ikke bare den delen som tiltaler oss. Det har vært populært noen år å putte evangeliene inn i Det Gamle Testamente og fjerne enkelte brev i Det Nye Testamente. Dermed har man satt spørsmålstegn ved sannheten i Bibelen, slik vi har den i dag. Dette er farlig! Det svekker dens autoritet. Man blir faktisk enkelte steder oppmuntret til ikke å lese det GT fordi man kan bli ”lovisk”. GT gjelder ikke lenger. En grusom forenkling som fører på avveier og inn i villfarelse. Vi må med stort mot hevde at vi tror hver tøddel som står i vår Bibel. Bare da kan vi vende tilbake til røttene for vår tro.

RADIKALITET ELLER KOMPROMISS

2011-12-03T05:53:00.000-08:00

Ord 28:18:

Den som lever ustraffelig, skal bli frelst. Men den falske som vandrer på to veier, skal falle på den ene av dem.

I politikk er kompromiss en del av hverdagen. Uten det ville det bli svært vanskelig å drive politikk. Man må gi og ta på begge sider av bordet. Men det er selvsagt en hårfin balanse mellom å finne felles løsninger og å selge partiets sjel. Går man for langt, mister man sin egenart og blir bare en grå skygge av seg selv. KrF kan kanskje stå som eksempel på dette etter den siste tidens rivninger innad i partiet der mange tydeligvis er innstilt på å selge partiets sjel til fordel for flere velgere.

Når det gjelder vår forkynnelse og vårt liv i hverdagen, er det ikke rom for kompromisser i forhold til bibelske verdier. Begynner vi å kompromisse, havner vi snart i villfarelsens grep. Når Den Norske Kirke begynte med sine ”dialoger” med homobevegelsen, startet en utvikling som var svært lite synlig i starten, men som vi nå kan se tilbake på, og samtidig bekrefte at dialogen førte til feile beslutninger. I dag har ikke lenger Kirken relevans i forhold til å forkynne sannheten.

Bibelen er radikal i forhold til kompromisser. Like radikal som den er overfor åpenbare avvik fra sannheten. Når Jesus refset fariseerne, sa han at de var lik kalkede graver som folk gikk omkring på uten å vite det. Dermed ble man uren uten å være klar over det. Altså en forførelse som var så snikende at man så det ikke før det var for sent. Fariseerne ledet Israel ut i en gudsdyrkelse som ikke var av sannheten. De dyrket menneskebud i stedet for å dyrke Gud, og da var veien kort derfra til å dyrke rene avguder. Noe som Israel gang på gang gjorde seg skyldige i. Derfor var hans dom over fariseerne så radikal og streng:

Matt 18:6: Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp.

Tør vi å være så sanne og så radikale når vi oppdager avvik som kan lede til villfarelse? Eller tier vi av hensyn til egen behagelighet. Tenker vi som er ledere på at vi staker ut en kurs for de som har tillit til oss? At mange følger i våre fotspor nettopp fordi de har tillit til våre vurderinger. Jesus sammenlignet oss med sauer, og det gjorde han ikke uten grunn! Vi mennesker er som en saueflokk som følger lederen uten å vurdere hvor vi går.

Dessverre har nådebudskapet opp gjennom historien blitt til en mutasjon mellom forlatelse og tillatelse. Det er fort gjort dersom man ikke holder det sammen med kravet til omvendelse. Enhetsarbeid har også i mange tilfeller ført til en avkorting av sannheten til fordel for enheten. Men da er det ikke lenger enhet på sannhetens og Bibelens grunn, men på humanitetens grunn. Man er villig til å utslette sin identitet og egenart for å imøtekomme menneskelige krav som bygger på egoisme, selvopptatthet og forfengelighet. Dette har svekket mange gode begynnelser på enhetsarbeid. Det er verre å stå sammen om løgn enn å stå alene med sannheten. Men det er også en fare i å bli stående alene da dette ofte fører til egenrettferdighet og stolthet. Det er grøfter på begge sider av vegen. Så vi må være like radikal mot oss selv som vi er mot andre. Først da er vi virkelig på veien mot den fulle og hele sannhet og den gode kompromissløsheten.

RADIKAL KRISTENDOM OG AVGRENSNING AV FELLESSKAPET

2011-12-01T11:28:00.000-08:00

^Dette^{er ikke populært å snakke om, men jeg våger likevel. Det strider mot den vanlige oppfatningen av fellesskap mellom grupperinger som regnes innenfor kristenheten.}
^-Men dersom noen ikke vil adlyde vårt ord her i brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke samkvem med ham, for at han må gå i seg selv. ¹⁵Hold ham ikke for en fiende, men tal ham til rette som en bror. 2Tess 3:14f
^-Et menneske som farer med vranglære, skal du vise fra deg, etter at du har formant ham én gang og én gang til. ¹¹For du vet at den som er slik, er forvendt og synder, dømt av seg selv. Tit 3:10f
- Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere! 1Kor 5:13

Ha ikke samkvem med - vise fra deg - støt da den onde ut. Hvem tør å si noe slikt i dag? Det beklages fra høyeste hold at ikke alle kirker kan holde nattverd sammen. Sist i KS (Terje Hegertun). Kan vi holde nattverd med hvem som helst uansett hvilket læresystem man da blander seg med?
Ulydighet, vranglære og ondskap (synd) var bakgrunnen for avvisningen vi oppfordres til gjennom skriftstedene ovenfor. Denne avvisningen har samme begrunnelse som utvisningen av spedalske i den gamle paktens tid. Sykdommen måtte ikke spre seg. I det øyeblikk vi gir etter for en vranglærer er vi fanget. Vi følger uten videre med i dragsuget fordi dette virker så rimelig og ydmykt. Vi liker ikke å bli stående alene å protestere. Dermed sprer smitten seg raskt i det fellesskapet vi representerer.
Jeg er også undrende til flørtingen med Den Katolske Kirke i frikirkelige kretser både her i Norge og i Sverige. Samfunn med gjenfødte katolikker er ikke problematisk, men å alliere seg med
det læresystemet som denne kirken forfekter er mildt sagt uforenlig med skriften. Mariadyrkelse og andre dogmer som ikke er forenlige med skriften. Spesielt ser jeg med bekymring på det Ulf Ekman leder an i. Setter inn et lite utdrag av hva han selv skriver om en reise til Roma:

- Visst finns det saker som skiljer men vår fokus låg faktiskt på vad vi har gemensamt, som är så mycket mer än det som skiljer. Inte minst därför att detta gemensamma kommer att bli viktigt i framtiden, i en tid som kommer att ställa stora krav på oss alla och utmana oss rejält, säkerligen också till förföljelse och martyrskap för den tro som en gång för alla blivit meddelad.
Det vi fokuserade på vara både vår gemensamma historia och ursprung, att vi delar de klassiska dogmerna med varandra, vår gemensamma etik och som sagt vår karismatiska erfarenhet. Det var en viktig och stimulerande resa med klar mersmak.

At vi har mer til felles med den katolske kirke enn hva som skiller er for meg en dramatisk nyhet, og i mine ører en forvrengt virkelighet. Når vi vet hvilken agenda Den Katolske Kirke har, nemlig å "føre de frafalne tilbake til den opprinnelige kirken", og at dette virkeliggjøres gjennom Kirkenes Verdensråd, synes det for meg å være fullstendig utenfor enhver interesse for oss frikirkelige å delta i slike reiser og slike formål.

Det er nå sannhet og løgn blandes at vi får den verste villfarelsen. Om du skal gi en hund gift, så sprøyt giften inn i et saftig kjøttbein, og du er sikker på å få giften inn i hunden. I alle villfarelser finnes det brokker av sannhet, men det lille avviket er nok til at hele sammenhengen besmittes. Derfor skal vi avvise en vranglærer og en som vil leve i synd. Vi skal ikke gi oss i lag med opprørere som ønsker å sette spørsmålstegn ved Guds ords autoritet. I denne forbindelse kunne det sies mye, men jeg velger å avslutte her- foreløpig!

RADIKAL KRISTENDOM OG OPPGJØR MED SYND

2011-11-30T12:57:00.000-08:00

^-Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? ⁷Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. ⁸Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! 1Kor 5:6-8

Omvendelse er et hovedtema i Det Nye Testamentet. Fra synd og til et nytt liv under nåden. Fra avguderi til den sanne og levende Gud. Fra et liv i mørke og løgn, til et liv i sannhetens lys. Dette er ikke bare en engangsforeteelse, men en daglig øvelse i lydig etterfølgelse. Derfor er det viktig at vi ikke begynner å undskylde våre feil og nederlag og tar vare på dem, men bestemt og vedvarende avviser alle kjødets forsøk på å ta seg til rette. Det er ikke naturlig og heller ikke Guds vilje, og det er heller ikke hans plan, at vi skal leve i synd og påberope oss nåde. Vi skal søke den opprinnelige Guds plan som går ut på å ære Gud med våre liv. Det er radikal kristendom!

Vi er ofte så opptatte av friheten fra loven at vi havner rett over i trelldom under kjødet. Det er ikke til Guds ære. Når kjødet råder, vanæres Guds navn. Gud har ikke kalt oss til å leve i en frihet der kjødet kontrollerer oss, men i en frihet der Åndens begjæringer kontrollerer oss.

Dersom vi begynner å leve etter lystene, drar vi andre med oss, fordi mennesket er av et svakt materiale. Derfor advarer Paulus mot å spise offerkjøtt og drikke vin dersom det frister min bror til fall. Det kan være fristende å søke fellesskap i felles svakheter. Det er farlig! Det er bedre å søke fellesskap i omvendelsens atmosfære enn i selvmedlidenhetens atmosfære. Den atmosfæren er giftig og smitter fort.

RADIKAL KRISTENDOM OG ÅPENBARING AV JESUS

2011-11-28T11:27:00.000-08:00

^-Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. ⁸Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus Fil 3:7f

Hva var bakgrunnen for den nidkjærhet Paulus viste når han forkynte Kristus? Hvorfor var han så glødende opptatt av å vise jødene at Jesus var eneste veien til frelse? Hva er årsaken til at kristne i den deler av verden der man forfølges for sin tro, er mer hengitte enn oss som lever uten forfølgelse? Hvorfor er tidligere narkomane og kriminelle som blir frelst mer opptatt av Jesus og mer glødende enn ”vanlige” kristne? Svaret er ÅPENBARING! De har sett noe som har satt varige og dype spor i både vilje livet, følelsene og forstanden. De har SETT JESUS. Sett ham ved åpenbaring.

Paulus fikk se ham i et syn og ble overveldet av styrken i dette synet. Det var en kraft det Jesus sa som var sterkere enn hans dype fariseiske overbevisning. Det gikk dypere enn bare til forstanden!

Hva er grunnen til vår sløve kristendomsutøvelse? Det slår meg bare mer og mer hvor stor forskjell det er mellom de som lever under forfølgelse og de som lever i vestlige land. De kan tåle hva det skal være av forfølgelse, mens vi blir fornærmet og trekker oss vekk bare vi blir tråkket på tærne. De vier livet sitt til Jesus og hans vilje, mens vi har kristendom som hobby og knapt nok det noen ganger. Hva er grunnen? Er det den materielle overfloden, at vi har det for godt? Eller er det alt som presser seg på hele dagen og legger beslag på våre sanser og fyller sinnet? Ja, dette kan være noe av grunnen, men jeg tror det hovedsakelig dreier seg om dypere forhold enn dette.

”Ordet om korset er en kraft til frelse” sier Paulus. Mitt spørsmål er om vi forkynner et evangelium uten kraft, slik at mange bedras og sendes inn i en tilstand der man bare har godtatt ”kristendommen” som en teoretisk tro. Vi forkynner ikke lenger om synd og nåde på en måte som gjør at man kjenner på skyld når man synder. Rom8,1 Har blitt misbrukt til å døyve samvittigheten. Fordømmelse og dom har blitt gjort identisk med noe ondt og står ikke lenger i relasjon til Guds hellighet og rettferdighet. Syndes konsekvenser blir holdt skjult for at man ikke skal bli skremt av evangeliet. Derfor har ikke ordet FRELSE noen relevans lenger. Man blir bare en etterfølger, eller en som er positiv til Jesus. Som liker hans vesen og hans ”humanistiske” lære. Ja, slik går det an å bli forført til å bygge på ”et annet evangelium”!

Derfor bryr vi oss heller ikke så mye om å bringe videre ordet om å bli forlikt med Gud gjennom Jesus. Når man ikke ser på Jesus som noe annet enn et fordelaktig innslag i vårt kulturliv, mister evangeliet sin kraft. Når vi ikke lenger SER at mennesker går evig fortapt, bryr vi oss ikke om å vitne i hverdagen. Vi gjør ingen innsats for noe som ikke er verdt noe. For hva er verdien av evangeliet om ikke evig frelse fra dommen og synden?

Hans Nielsen Hauge gikk og sang: ”Vis meg fortapelsens avgrunn i meg” da Gud møtte ham ute på jordet. Han fikk en åndsdåp som satte ham i brann på en måte vi sjelden ser. Når han begynte å reise rundt å forkynne, var budskapet hans så radikalt at det skapte bølger langt inn i regjeringskorridorene, inn på de store godsene, inn i husmannsstuene og på lensmannskontorene. Folk kunne begynne å gråte av syndenød når han bare sang en enkel salme. Han trengte ikke noe lovsangskor eller andre moderne hjelpemidler, som kanskje har blitt erstatninger for den sanne og virkelige kraften fra Gud. Guds Ånd alene gjorde det som skulle til: Overbevise om synd slik at omvendelsens frukter ble synlige for alle. Skammer vi oss for å forkynne evangeliet slik det er? Er vi redde for å bli avslørt i vår maktesløshet? Da er det ikke rart vi mister kraften til å føre mennesker inn i et liv hvor Jesus og Guds vilje er på førsteplass.

RADIKAL KRISTENDOM MED JESUS SOM FORBILDE

2011-11-24T06:01:00.000-08:00

Radikal betyr å være grundig og gå til roten av noe. I tillegg brukes det om en som er åpen for reformasjon og revolusjon.

En radikal kristen er ikke en enøyet fanatiker som lever med hodet i sanda og ikke ser verden rundt seg, men en som søker å leve etter det opprinnelige budskapet som Mesteren selv kom med. Og det er mer radikalt enn mange tror. Det står mer i kontrast til vestlig kristen tankegang enn vi er klar over. Dersom vi skal finne det sanne opprinnelige og ikke havne i fanatisme, må vi gå til Jesu liv for å se utøvelsen av alt det Bibelen lærer oss om å leve i et Gudsforhold. Det er ikke snakk om å dempe det Paulus sier og legge mer vekt på det Jesus sa, for de motsier ikke hverandre. Hvis de gjorde det, kunne vi ikke i det hele tatt stole på Bibelen som en sannferdig bok med guddommelig autoritet.

Så kan vi spørre: Hvordan levde Jesus? Hvordan var han og hva sa han? La oss ta noen korte glimt som viser spennvidden i livet hans. Vi elsker å fremstille Jesus som snill. Men jeg vil bruke ordene til Egil Svartdal for å si det så kort som mulig: "Jesus er ingen kosebamse".

- "Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal sette dere fri"!
Han var nidkjær for sannheten. Derfor drev han pengevekslere og duekremmere ut av Tempelet. Derfor kalte han fariseerne for kalkede graver og hyklere. De levde på en løgn! De hadde satt Guds bud til side og levde etter egne tolkninger på hvert av budene. Disse vart blitt viktigere enn de budene Gud hadde gitt dem.
Løgn kommer fra løgnens fader og han heter Satan! Jesus vil løse oss fra løgnen! Den er menneskets verste fiende. Særlig når den kommer snikende og er så relevant at den passer inn i det brede lag av folkemeningen. "Har Gud virkelig sagt...""Du er jo fri, så du kan..."? "Ikke vær så hard med deg selv da..." "Alt som smaker
av plikt ser jeg på som loviskhet!". Slik kunne vi fortsette.

Fariseeren interesserte seg ikke for det opprinnelige budskapet til Israel som Guds folk. De hadde laget seg sitt eget regelverk. Dette ble folk målt opp i mot. Jesus markerte en radikal tilbakevending til Tempelets opprinnelige hensikt! Trenger vi kanskje også en grenseoppgang i forhold til hva vi tror og praktiserer?

Men Jesus viste seg nidkjær også på vegne av mennesker som havnet under fariseernes dom. "Horkvinnen" ble frikjent fordi Jesus ville vise sin rettferdighet overfor hyklerkoret. De som ville sterne henne, måtte gå med bøyd hode. Jesus hadde rammet dem midt i deres selvgodget og avkledd dem til skinnet. Alle visste med seg selv hva de var skyldige i og de visste at de andre også visste. Genialt av Jesus! Guds visdom! RADIKALT!

GUDS NÆRVÆR 5

2011-11-22T20:42:00.000-08:00

⁸Så ble jeg alene tilbake. Og da jeg så dette store synet, ble jeg rent maktesløs. Jeg ble likblek i ansiktet, og mistet all min kraft. ⁹Men jeg hørte lyden av hans ord. Og da jeg hørte lyden av hans ord, sank jeg sanseløs fremover med ansiktet mot jorden. Dan 10:8f

Daniel møtte Gud på en dramatisk måte gjennom en engel. Møtet med denne engelen, som var sendt fra Gud, var så fryktinngytende at Daniel ble maktesløs. Han klarte ikke å holde seg på bena. Når engelen rørte ved ham fikk han styrke til å stå på knærne. Tenk om vi kunne få et møte med Gud slik at vi kom NED på våre knær. For i denne stillingen fikk Gud tale til Daniel. Han fikk del i profetier som skulle få vidtrekkende følger for Israel.

Når vi ser rundt oss, må vi erkjenne at respekten for Gud for det meste er ganske fraværende. Våre folkevalgte gjør hva de kan for å fjerne hvert eneste spor Gud og kristendom. Lover som lages og vedtak som blir gjort er ofte en hån mot Bibelens budskap om en hellig og rettferdig skaper Gud som har skapt alt med en klar hensikt. Dette kan bare endres dersom hans folk, menigheten, igjen åpner for hans nærvær. Men da kan det hende at han overrasker oss på samme måten som da Ananias og Saffira valgte å lyve for apostlene. Deres løgn førte til deres død! Dette er en del av

GUDS NÆRVÆR 4

2011-11-21T14:08:00.001-08:00

Apg 26:14:

Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.

Når Gud kommer nær tross vår ulydighet, er det ikke alltid behagelig. Det kan bli avsløringer som er ubehagelige. Ting vi har glemt eller undertrykt kommer fram. Vi må ta oppgjør og ordne opp i gamle synder og overtredelser før Gud igjen lar sin fred og sitt velbehag hvile over oss. Det kan være smertefullt å innrømme det som da kommer opp, men desto større er gleden når vi adlyder og går til handling på de områdene han ber oss handle. Det kan være en uoppgjort sak mellom oss og andre der vi har såret uten å be om tilgivelse, eller synd som vi til stadighet faller i uten å innrømme det og be om tilgivelse.

Vi hører ofte om radikale omvendelser når vi hører tidligere ”utslåtte” mennesker vitne om hvordan de møtte Gud. Det kan gå på livet løs når man må avstå fra gamle synder for å omvende seg til Gud. Vi må ikke på noen måte prøve å dempe det som skjer i slike sammenhenger ved å si at dette kan du vente med til siden. Det er forskjell på å gå løs på ikke – kristne og peke på deres synder før de er født på ny, og den avsløringen Gud gjør i deres liv for å løse dem fra synden. Vi må ikke prøve å kopiere Guds nærvær, men heller ikke prøve å dempe det! Det kan få katastrofale følger.

Ønsker vi dette nærværet av Gud velkommen, eller velger vi en ”snillere” form for Gudsfrykt? Da risikerer vi å miste hans nærvær. Han trenger seg ikke på. Vi må ønske Ham velkommen! Gjør vi det?

GUDS NÆRVÆR 3

2011-11-19T00:36:00.000-08:00

^-Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. ³Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys. 1Mos 1:2f

Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. Luk 1:35:

Guds nærvær er skapende. Han etterlater seg alltid noe der han kommer nær. Gud er en skapende Gud som ikke kan la være skape. Han skaper hele tiden. Noen mener at verdensrommet utvider seg og vokser hele tiden. Noe som høres utrolig ut, men like fullt stemmer det med at Gud er en skapende Gud. Cellene i kroppen vår blir fornyet hele tiden, og nye skapes når noen dør.

Dersom hans nærvær er så kraftfullt og etterlater seg så tydelige spor, hvordan kan vi da slå oss til ro med at ingenting skjer, år etter år, i våre menigheter? At alt liv og all begeistring blir borte, at ingen blir frelst eller helbredet. At medlemstallet synker år for år. Dette er ikke naturlig for Guds forsamling. Guds vilje er at det hele tiden er vekst og framgang, og at helbredelser, tegn og under skjer hver dag hele året. Det skal ikke være unntaket.

Maria ble med barn etter et Guds - besøk. Hun overgav seg til Guds vilje og lot ham gjøre sin gjerning gjennom hennes kropp. Når vi mangler åndelige barn, burde vi spørre oss selv om vi kanskje holder Gud på avstand fordi vi ikke liker hans skapende nærvær. Det kunne ta fra oss kontrollen? Det kunne skade vårt rykte som ærverdige og moderne mennesker. Vi kunne risikere at noen skadet menighetens rykte ved å gå til ytterligheter, eller at noen ble skremt av Guds veldige nærvær.

Når Gud kommer nær, settes vi på valg. Når Jesus var nærværende blant sitt eget folk, skjøv de ham fra seg. Han utfordret deres religiøse hykleri, og han snudde ting opp ned ved å tilgi syndere og refse fariseere. Når han kommer nær i dag, utfordres vi på vårt vanemønster og våre vedtatte oppfatninger. Han rykker oss ut av våre syndevaner, selvopptatthet og egenrettferdighet. Så skaper han disipler som etterfølger hans livsmønster og lever et hellig og ærbart liv som ærer Gud, og gjør tegn og undere som gjør at mennesker begynner å ane at det finnes en Gud som står bak alt som lever og eksisterer. Dersom vi tillater hans nærvær når han kommer som skaper.

GUDS NÆRVÆR 2

2011-11-17T02:24:00.000-08:00

Herre, jeg elsker ditt hus, din bolig, stedet hvor din herlighet bor. Sal 26:8
Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel. Sal 27:4

Jeg trives der Gud er og åpenbarer seg. Der han viser sin herlighet. Han er min lengsel, mitt mål og min attraksjon! Livets mening er samfunnet med Ham: Å nå fram til det evige liv!
På samme måte som et forlovet par lengter etter å forenes, både sjelelig og kroppslig, slik lengter jeg etter å skue Gud på nært hold. Etter en virkelighetserfaring av han hellighet, nåde og kjærlighet. Det skal skje i Himmelen, men jeg får allerede nå en forsmak på hva dette innebærer. Når han møter meg gjennom sitt ord, åpenbart ved Den hellige Ånd, og jeg kjenner gleden sitre gjennom meg på grunn av hans nærvær. Da har jeg himmel på jord! Da føler jeg at jeg har forstått meningen med livet! Alt annet blekner for denne virkeligheten.

Hans hus er menigheten. Der møter jeg ham sammen med de andre. Der åpenbarer han seg gjennom den totale mottageligheten som er til stede. En får en åpenbaring, en annen får tunger og tydning, noen kommer med en takkesang eller lovprisning. Alt sammen til Guds ære! Noen har et vitnesbyrd om hva Gud har gjort for dem i den siste tiden, og alle deltar i gleden.
Dette åpner for en sterk og god atmosfære, og vi kaller det Guds nærvær. Vi trives i dette nærværet og trenger det for å leve ut troslivet i hverdagen, da alt det åndelige kan kjennes svært så fjernt noen ganger. Møter der Han får lov å åpenbare seg er tiltrekkende, også på de som ikke er født på ny. Det er noe dypt der inne som lengter etter Gud, og det berøres av dette næværet. Det er Guds kall til mennesket og er den sikreste måten å nå mennesker på slik at de møter Gud på virkelig! Syndserkjennelse og frelsesglede følger i kjølvannet av slike efaringer. MEN - Guds nævær er så mye mer enn dette! Det skal vi se på etterhvert.

GUDS NÆRVÆR

2011-11-16T00:48:00.000-08:00

Hvordan arter det seg og hva skaper det?
Vi har blitt vant til å snakke om Guds nærvær i forbindelse med sterke følelsesmessige uttrykk og sterk atmosfære i møter. Men - er det alt som kan erfares av Guds nærvær. Har vi noen gang spurt oss selv hva dette nærværet har ført til. Det er nemlig lov å spørre etter frukten av det vi erfarer. Vi har lov til å "prøve alt og holde fast på det gode"! Det som er av Gud selv.
Jeg tror vi bør forberede oss på at Gud etterhvert vil åpenbare mer av sitt sanne vesen og dermed overraske oss. Vi har blitt vant med at Gud bare er kjærlighet og nåde og intet mer. Vi "koser oss" i hans nærvær, og det er ikke noe galt i seg selv. MEN - dersom vi stanser der, mister vi det som virkelig ER GUD! Dersom vi ikke ser hele Guds vesen kan vi komme i skade for å stenge ham ute fra våre møter og fra vårt privatliv. Det vil være en skandale.

Når nye menigheter som etterhvert ser dagens lys i Norge, forbyr bruka v tungetale og andre nådegaver i sine offentlige samlinger med påskudd av at dette har vært misbrukt, er jeg redd vi er i ferd med å sette den allmektige Gud på gangen. Vi vil kanskje ikke merke så mye til det med en gang, nettopp fordi vi er blitt så flinke til etterligne hans tilstedeværelse. Erstatninger er som kjent noe som brukes når vi ikke kan få tak i det som er ekte. Derfor er det viktig at vi søker Gud med bakgrunn i hans ord! Han har åpenbart seg gjennom historien på en måte som har vært mulig å skrive ned. Dette må vi ta på alvor og ikke lage våre egne metoder for å "slippe Gud til". Det er ikke Gud som skal filtreres gjennom våre bestemmelser, men det er vi som skal prøves på ordet! Om det vi mener og gjør stemmer overens med originalen. Vi skal etterhvert se hvordan Gud har åpenbart seg gjennom historien. Han har åpenbart seg gjennom sin skaperkraft, som ild og røk, som torden og mørke skyer, som en trofast og kjærlig far, som en barmhejrtig samaritan, som en lidende Messias og som en dommens Gud. Og mye mer!

REVITALS OPPGAVE I MENIGHETENE 3

2011-11-13T14:09:00.000-08:00

OVERFØRE SALVELSE
Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. Apg 8:17

Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Apg 19:6

Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse. 2Tim 1:6

Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp. Apg 9:31

Den Hellige Ånd bor i den enkelte og i hele menigheten. De fleste er døpt i Ånden og har nådegaver, men bruker dem sjelden eller aldri. Dermed stenges kraften i Den hellige Ånd ute fra menigheten. Det kan være mange grunner til at det er slik, men nådegavene kan tennes opp igjen.

DERFOR underviser vi om Åndens åpenbaring, salvelse, kraft, nådegaver og tjenestegaver og ber sammen med medlemmene slik at de kan gjenopplive disse gavene. På denne måten kan menigheten vokse ved Åndens hjelp.

TA ORDET UT TIL FOLKET
De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler. Apg 2:41

Og Guds ord hadde fremgang, og tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt, og en stor mengde av prestene blev lydige mot troen. Apg 6:7

Men Guds ord hadde fremgang og utbredte sig. Apg 12:24

Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt. Apg 19:20

Dette forteller oss at det er Guds ords forkynnelse som skaper vekst, og det skaper en sunn vekst som varer. Det er snakk om en rask fem minutters på gata, uten syndserkjennelse og omvendelse fra synd og avguderi, og uten å være moden: ”Hva skal vi gjøre brødre?”. Eller kosefellesskap der man kobles til fellesskapet fordi man liker seg der. Husk at sosialt fellesskap er et grunnleggende behov hos alle og kan brukes til å samle mennesker, men ikke til noe mer. Å evangelisere på gata er både riktig og nødvendig, men må ikke gjøres til mer enn hva det er: Å evangelisere.

Dersom ikke Guds ord får gjøre sin virkning i menneskers indre liv, legges det ingen grunnvoll for omvendelse og gjenfødelse, og mennesker ledes til å tro at alt er i orden ved rent fornuftsmessig å gi tilslutning til den kristne tro.

DERFOR legger vi til rette for evangelisering på mange forskjellige måter. Ved at medlemmene læres opp til å dele sitt vitnesbyrd med naboer, arbeidskollegaer, familie, venner og andre.

Vi bruker også våre egne evangelister til å nå ut i byen eller på stedet på den måten den enkelte selv ønsker. Det kan være gateevangelisering, husbesøk, vekkelsesmøter, helbredelsesmøter og annet.

REVITALS OPPGAVE I MENIGHETENE 2

2011-11-12T23:20:00.000-08:00

LEDE MENIGHETEN INN I ET STERKT OG VEDVARENDE BØNNELIV

Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre. Apg 1:14

Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste. Apg 6:4

Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud. Kol 4:2

Bønnen er menighetens åndedrett. Uten bønn blir det ingen salvelse og ingen åpenbaring, og dermed blir det heller ingen kraft til frelse og undergjerninger. Det blir som en motor uten olje. Det går tørt og varmt og skjærer seg til slutt.

Men for mange er bønnemøter nesten forbundet med en tvangstrøye fordi man aldri har erfart gleden ved å be sammen med andre på en måte som åpner opp for personlig engasjement. Det er noen få som ber lange og høylydte bønner, og man føler seg uverdig og udugelig til å be så fine bønner.

Dette må det stadig gjøres noe med. Jeg ser at mange menigheter kan komme ut av det for en stund, men vender tilbake til det om og om i gjen. Derfor er det viktig at det skapes en ny og sterk kultur for fri bønn og lovprisning der alle kan delta. Dersom bønnesamlinger dør ut på grunn av mangel på "åndelig oksygen" er det en tragedie for menigheten. Åndslivet og gudsnærværet i menigheten kan ikke holdes ved like uten kraftfull bønn. Her ligger livsnerven både for den troende personlig og for en samlet menighet.
Det er også viktig å forstå bønnens natur. Paulus underviser om fire slags bønner: Bønner, påkallelser, forbønner og takksigelser for alle mennesker. Alle disse må være med i et pulserende bønneliv. Bønner der man bare dveler i Guds nærvær og suger til seg åndelig næring for det daglive kristenliv. Påkallelser der man utøser sin hjertesorg over menneskers frafall og gudløshet, og roper til Gud om vekkesle og fornyelse. Forbønner hvor man bærer fram menneskers behov på det personlige plan og takksigelser som er med på å opphøye Guds navn og skape takknemlighet. Det er viktig at man ikke stivner i en form som fører til død og lammelse av åndslivet.

DERFOR vil vi hjelpe medlemmene til å komme inn i en annen form for bønnesamlinger der lovprisning, takksigelser og målrettet bønn er nøkkelord for samlingene. Vi vil være tilstede og ”modellere” bønnemøter slik at dette blir en virkelighet.

REVITALS OPPGAVE I MENIGHETENE 1

2011-11-10T00:54:00.000-08:00

Jeg skal i noe bloggartikler fremover klargjøre hva vi arbeider med i menighetene slik at de som er interessert i hjelp fra REvital vet hvordan vi går fram for å revitalisere. Fra før har jeg lagt ut "Hvem er vi, hva vil vi og hva gjør vi"? Den kommere på nytt senere, men nå ønsker jeg å gå litt dypere inn i hva som er selve grunnlaget for revitalisering. Na Mu, ved Christian Swarz, kaller det "Av seg selv" prinsippet. Jeg kopierer ikke hans metoder, men legger det fram slik jeg selv har fått det under mye bønn og innvielse.

Først en repitisjon av det som står i hovedskrivet:

VEKKE menigheten til ny glede og frimodighet i troen og til kjærlighet til Jesus og de troende.

TENNE menigheten for det store oppdraget og for å utføre det gjennom å stå sammen i fellesskap.

UTRUSTE menigheten til å tjenestegjøre ut fra den enkeltes gudgitte nådegave.

Menighetsvekst kommer ved at menigheten vokser i ”nåde og kjennskap”!

Kvaliteten i medlemmenes liv og i menighetens felles opptreden er avgjørende for vekst.

DERFOR vil vi:

STYRKE TROEN HOS DE TROENDE

Så blev da menighetene styrket i troen, og vokste i tall for hver dag. Apg 16:5

Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen, Fil 1:25

Altså en klar sammenheng mellom at menighetens trosliv styrkes og at menigheten vokser tallmessig. Vitnesbyrdet om Jesus hadde fått sterkt fotfeste hos dem, og derfor var de frimodige. De visste hva de eide og hva frelse gikk ut på. Hva de var frelst fra og hva de var frelst til. Er man usikker her, vil man være tilbakeholden med å dele evangeliet med andre.

Derfor er det viktig at vi legger sterk vekt på å undervise grundig og enkelt i de grunnleggende sannhetene i Ordet slik at vi styrker medlemmenes tro. Dette vil gi både lyst og frimodighet til å være med på å bringe ut ordet. Selv om man kan si at man er frelst og alt er i orden, kan det likevel være at man går rundt med usikkerhet og dermed ikke tør å vitne og heller ikke kjenner noen glede over å delta i menighetens evangeliseringsarbeid.

DERFOR vil vi undervise i grunnlegende sannheter som: Guds rettferdighet ved Jesus Kristus. Hellig og feilfri i Ham. Fullkommegjort i Ham. Leve i lyset og være tilgitt til enhver tid. Leve i tro på Guds løfter

SKJEBNETIME - FORTÆRT AV ORMER

2011-11-07T01:29:00.000-08:00

Dømmer Gud mennesker i den nye pakts tid? Hva sier Bibelen om temaet?- Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren. Han ble fortært av ormer og døde. ²⁴Men Guds ord hadde fremgang og bredte seg stadig videre ut. Apg 12:23f
- For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. Rom 1:18
- Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene* deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. Rom 1:26
Men se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham, Apg 13:11:

I ett tilfelle kommer en engel og slår en som spotter Gud og opphøyer seg mot Ham. I det andre tilfelle overlater Gud mennesket til naturlovene som bryter ned den som lever i synd. Så kommer Herrens hånd over en annen og han blir blind. Hvordan kan vi da si at Gud ikke dømmer under nådens tid? - Gud eksisterer virkelig og behandler menneskene etter sin karakter og sitt vesen, og hans dom over vår tid er rettferdig. Og denne dom kommer til å vise seg enten ved histirens naturlige gang eller ved at Gud griper direkte inn og straffer - sier Francis Schaeffer. I følge det vi leser i Apostelgjerningene kan dette synet støttes fullt ut. At Gud dømmer gjennom å trekke seg tilbake og la naturkreftene få fritt spillerom eller ved direkte inngrep, støttes av Guds eget ord.
Vi skal ikke gå rundt og dele ut dommer over folk, men gå ut med forlikelsens budskap slik at Guds dom ikke kommer. Derfor er det vi som er de mest skyldige når dommer rammer. Når vi unnlater å fortelle sannheten, rammer dommen mennsker som kunne omvendt seg og avverget katastrofen. Jesus forbyr sine disipler å nedkalle Guds dom over de som ikke ville være i følge med dem. Det ville ikke bli mange igjen dersom våre kjødelige tendenser skulle styre Guds dommer. Men dette tilfellet sier ikke at Gud overhodet ikke dømmer.
Vi skal være forsiktige med å la humanismens tankegods styre våre meninger om hvem og hvordan Gud er.

.

BIBELENS AUTORITET

2011-11-06T08:55:00.000-08:00

Francis Schaeffer sier det slik: Vi har sett at vi som Bibeltroende kristne står i en viktig kamp når det gjelder hvilke ideer som skal styre våre liv.
Bibelen sier: Fordi de ikke brydde seg om å eie kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. De er fulle av all slags urett, umoral, pengejag og ondskap, av misunnelse, mordlyst og baktalelse...osv.
Vi står til stadighet i en kamp mellom å tro reservasjonsløst på Bibelen, eller begynne og forklare og bortforklare. Den dagen Bibelens retningslinjer og verdier ikke lenger betyr noe for oss, er vi på vei bort fra Gud. Frihet som innlemmer umoral er ingen frihet. Når Bibelen beskriver en opprørsk frihet, sier den samtidig at de som gjør slikt fortjener å dø. Tør vi å si noe slikt til våre forsamlinger? At du er dødsens hvis du lar deg lede ut i forkastelse av Bibelens moralnormer. Dersom vi lar samfunnet rundt oss bestemme hva vi skaql mene om moral og forpliktelser, og dersom vi lytter til moderne forkynnelse som "lover dem frihet" for enhver pris, da havner vi i et opprør mot Gud selv, og mister all velsignelse som Gud har lovet.

Hva sier så samfunnet rundt oss? La meg sitere Schaeffer: "Mennesker i vår tid er stadig på jakt etter frihet, frihet uten begrensninger og spesielt frihet fra Guds åpenbaring og moralnormer. Frihet er målet for folk i vår tid; Jeg må være fri til å drepe barnet jeg bærer på og jeg må være fri til å drepe det nyfødte barnet hvis det ikke er friskt nok til å oppfylle de kravene jeg stiller til kvalitet. Jeg må være fri til å forlate min ektefelle eller mine barn, og jeg må være fri til å utføre vanærende seksuelle handlinger med mennesker av mitt eget kjønn.

Dersom vi begynner å tenke på frihet som frihet fra ansvar og forpliktelser, er det ikke lenger frihet i Bibelsk forstand vi snakker om. Følger vi med i denne malstrømmen, er vi med på å føre mennesker bort fra Gud og samtidig forderve samfunnet. Vi skal være samfunnets normsettere og ikke la oss rive med for å unngå å støte noen eller enda verre, utføre ting vi egentlig har lyst til fordi vi ikke kjenner Gud på ramme alvor. Schaeffer sier at det er en konflikt på liv og død mellom ondskapens åndehær og de som har søkt tilflukt hos Kristus. Er vi virkelig klar over at denne striden får konsekvenser for menneskers evige skjebne? Gir vi etter og begynner å leve ut falsk frihet, dreper vi troen på at Gud er hellig og rettferdig. Vi fjerner syndebegrepet og dermed behovet for frelse. Det må ikke skje. Rop ut et varsku og bestem deg for å følge Bibelen koste hva det koste vil!

SKJEBNETIME - HVOR SLAGET STÅR

2011-11-04T05:27:00.000-07:00

^_For ved å tale skrytende, tomme ord, lokker de ved skamløshet i kjødets lyster dem som nettopp har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelsen, ¹⁹og de lover dem frihet, de som selv er forfallets treller. For det som en ligger under for, det er han og blitt trell av. 2Pet 2:18f

"Den personlige frihet er hellig i skriften" sier en kjent forkynner. Er det riktig? Er dette en bevisst formulering og inspirert av tidens normoppløsning? Er den diktert av ønsket om å være påolitisk korrekt? Av å tekkes folk i almindelighet slik at evangeliet ikke skal støte noen? Eller er det en uoverveid formulering som ikke har vært gjensand for særlig ettertanke?
Personlig frihet er jo nettopp det som er grunntonen i den moderrne tankegangen der humanismen har gjort sitt inntog. Eller der sosialismen lover uinnskrenket frihet til individet uansett hva denne friheten fører til. Tidligere var det frihet under ansvar, men nå er det frihet uten ansvar. Staten tar ansvaret. Når voksne menneskers lyster og ønsker settes over hensynet til ekteskap, barn og samfunn, er dette en politisk retning der man tror blindt på menneskets evne til godhet bare friheten til å utfolde seg slik man ønsker er til stede.
Den største faren ligger i at kristne følger med i dragsuget av denne utviklingen. Når vi de siste ti årene har vært vitne til en ensidig og tanketom frihetsforkynnelse som tar bort ansvaret under påskudd av at loven "ikke gjelder lenger", fører det umodne kristne ut i et uføre av utskeielser på mange områder. Det blir viktigere å "være fri" enne å leve hellig. Man tror, på samme måte som den humanistiske idé, at vi blir gode bare vi hører om Guds nåde og kjærlighet, og bare vi lar det som kommer innenfra styre oss. Den nye skapningen vil ikke synde og vi skal leve ut det som ånden i vårt indre sier. Uansett hva denne ånden sier. Hvilken villfarelse! Mange har havnet i rusmisbruk, utroskap, pengemisbruk og annet som har ruinert livet og tatt både gleden og den ekte friheten bort.
Dersom man ikke tar hensyn til den Paulus skriver i Galaterbrevet anhgående kampen mellom kjød og ånd og sjel og ånd, går man seg vill i en tåkeeim av sløvt og feilaktig tankegods. Dersom man tror at det bare kommer gode tanker inninfra, er man naiv og lite opplyst. Eller la oss heller si forført. Jesus forteller en lignelse om pundene der han legger et ansvar på oss når det gjelder hva vi bruker pundet, eller livet, til. Guds tanke er ikke i første rekke å gjøre oss lykkelige, men hellige. Livet vårt er en kapital han ønsker å bruke til en bestemt hensikt: Å ære sitt eget navn. Det er viktigere hva Gud får ut av vårt liv, enn hva vi selv får ut av det.
Det er bare én ting som kan gi oss motvekt mot tidens ånd og tankegang, og det er Guds ord, åpenbart ved Den hellige Ånd. Noe som skjer når vi søker Gud i bønn og overgivelse. Det er på tide at vi begynner å la Ordet forme våre liv og lar det være vår øverste autoritet. Bare når vi underkaster oss kraften i korsets evangelium, får vi sann frihet. Bare når Guds kraft får frigjøre oss fra egoet kan vi si at vi er frie i ordets rette mening. Bare når den nye skapningen får næring av Guds levende ord og gis utviklingsmuligheter gjennom en hellig livsførsel, kan man oppleve en meningsfylt tilværelse. Da oppfylles Guds plan og jeg får være en del av det. Bare dette tilfredstiller min nyfødte ånd. Alt annet er et bedrag! la deg ikke lure!

"SKJEBNETIME" AV FRANCIS SCHAEFFER

2011-11-03T05:01:00.000-07:00

Jeg er halvveis i denne boken og har allerede blitt sterkt grepet av dens innhold. Schaeffer beskriver vår tids frafall fra troen, og den ideen som er bærer av dette frafallet, på en enkel og klargjørende måte. Dette er ting vi bør sette oss inn i da det får vidtrekkende betydning for menighetens fremtid som bærer av et guddommelig kall til å utbre Guds rike. Det et konkurrerende rikes fremvekst vi er vitne til. Antikristens rike. Et rike som for de ”svaksynte" kan se helt likt ut ved første øyekast. Og nettopp derfor er det så farlig. Man skal være våken for ikke å la seg bedra og tro at man tjener Gud dersom man gir etter for den humanistiske og ateistiske agendaen som ligger bak dette nye systemet som bryter fram i verden, og desverre – i menigheten.

2Pet 2:19:

og de lover dem frihet, de som selv er forfallets treller. For det som en ligger under for, det er han og blitt trell av.

Schaeffer siterer fra en artikkel i Time: - vi må oppdage ideen som karakteriserer vår tid. Denne ideen sier Time er frihet i absolutt forstand. Frihet fra alle begrensninger. Det er snakk om den totale frihet til å la alle hemninger fare på alle områder, både på godt og vondt. Positivt har dette ført til Amerikas og den Vestlige Verdens store økonomiske framgang, men også til dens forferdelige moralske forfall.

Alle menneskets drifter har fått fritt spillerom uten å spørre om det er gode eller onde drifter. Om det skader eller gagner. Men, konkluderer Time, ”når mennesker eller ideer blir løst fra sine lenker, har de nok blitt frigjort, men de er fremdeles ikke frie”.

La oss ta noen eksempler: En alkoholiker tror han er fri når han heller i seg den fordervelige drikken, helt til han oppdager at han ikke kan slutte å helle den i seg. Han er blitt bundet på grunn av driftenes sterke krefter som har fått fritt spillerom. Denne typen frihet tar Time opp og sier at ”det må være en balanse mellom frihet og orden”. Er man tilstrekkelig beruset, er man ikke særlig opptatt av denne typen problemstillinger. Og det er ikke bare alkohol man ruser seg på. Ubegrenset tilgang til makt gir en berusende følelse. Man kan rise seg på makt. Ubegrenset tilgang på underholdning av enhver art som stimulerer menneskets lavere drifter kan også beruse. Tilgang på materielle ting og stadig mer komfort beruser de fleste i den rike verden.

Francis Schaeffer sier: Intet samfunn kan forbli i en tilstand av kaos over lang tid; når kaoset har eksistert en stund, vil det meget snart føre til oppkomsten av egenrådige og despotiske autoriteter.

Hva med 22.juli. Var dette et bevis på det han sier? Hva med den ”Arabiske våren”, er ikke den også et bevis på dette? Når et lands styrende organer i lang tid har gått langt over streken for den guddommelige vilje og plan med skapningen, får dette følger. Enten man er for eller i mot å snakke om Guds dom i slike tilfeller. ”Det et menneske sår, skal han også høste”! (Fortsetter)

MENINGEN MED KRISTENLIVET

2011-10-31T14:29:00.000-07:00

"Vi trenger å blankpusse noen kristne dyder, som trofasthet, forpliktelse og overgivelse, i em kultur der JEG-et står i sentrum. Vi blir lurt til å følge kulturen rundt oss, men glemmer å stille spørsmålet: Stemmer det overens med Bibelen?"
Dette sitatet er hentet fr Korstes Seier uke 43. Det er Øyvind Augland som skriver om "Krisetider". Han peker på utfordringen med 30 åringer som forlater det glødene engasjementet for Jesus når de blir omgitt av materialismens tilbud og alle utfordringer som dagligliver byr på. Heldigvis kjenner jeg en del unge mennesker i denne alderen som ikke er med i nevnte gruppe, men som står på for Jesus som, aldri før. De er faktisk også mine medarbeidere. Men problemet er aktuelt. Vi har fått en forvrengt oppfatning av hva meningen med livet er at det bare er når vi lever ut det livet Gud har kalt oss til at vi virkelig opplever sann og dyp glede.
Denne krisen gjelder ikke bare 30 åringer, men alle aldre. Materialismen har blindet våre øyne så vi ikke ser de åndelige verdiene. Vi har det synlige for øye og ikke det usynlige, som Paulus sier vi skal ha. Derfor legger vi våre verdier i penger og luksus og ikke i menighetsarbeid og vitnetjeneste. Dette fører til en tapping av den kraften menigheten er lovet og egentlig har. Den renner ut med inntaket av nytelse på alle livsområder. Vi tillater oss selv å sove og kose oss i en tid da vi skulle kjempe som aldri før. Hvilken ulykke. Meningen med liver er ikke at vi skal ha det godt, men at vi skal ha det rett med Gud og virkeliggjøre hans planer i verden.
Dersom du har opplevd Gud og kjenner ham, vil du aldri trives med å leve et "koseliv". Du vil kjenne på en utilfredshet. Uansett hvor mye du påberoper deg "frihet". En falsk frihet som fører til avhengighet av det synlige. Som egentlig er avguderi. Dette er ikke meningen med kristenlivet. Det blir til slutt et tomt liv.

Lev kristenlivet maksimalt enten du er ung eller gammel. Jeg angrer ikke ett sekund på det jeg eventuelt måtte ha ofret. Det har i så fall gitt god lønn!

ET LYKKELIG LIV

2011-10-28T22:47:00.000-07:00

Lykke er det fremste mål for de aller fleste. Men hvordan blir man lykkelig?

Apg 20:35:
I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.
Å ta seg av andre, kan det tilfredstille MEG? Ja, slik spørres det i vår selvsentrerte verden der JEG er jordens navle. Narsisismen brer seg overalt og mange bedras til å tro at man blir lykkelig av å holde andre på avstand og leve i en beskyttet verden der ingen kan trenge inn og forstyrre meg. Men, er vi skapt til å leve slik?
Hvilket forbilde skal vi se etter for å finne malen? Hvem kan vise oss hva det virkelig vil si å LEVE? Hvem kan ta på seg oppgaven å lede oss inn i et liv der vi blir hele og lykkelige? Er det ikke han som sa om seg selv: "Jeg setter mitt liv til for mine sauer". Eller han som Paulus beskriver på denne måten: "Han gav avkall på seg selv og tok på seg en tjeners skikkelse". Eller som fikk høre disse ord: "Dette er min sønn som jeg har velbehag i".
Guds velbehag - kan det ha noe med lykke å gjøre? Dersom harmoni er del av det å eie virkelig lykke, vil Guds velbehag være avgjørende for meg. Å kjenne på den roen som indre harmoni gir, er den største lykke man kan ha. Å være i hatmoni med Gud og sine omgivelser er faktisk helt avgjørende. En harmoni som oppstår i det hemmlige forholdet mellom meg og skaperen når jeg lever et liv der han og min neste er i sentrum! Det er lykke det! Du blir lykkeliger av å gi enn av å ta!

RESTARTAV BLOGGEN

2011-10-26T22:20:00.000-07:00

Kjære dere som har vært faste følgere av bloggen! Jeg har desverre ikke hatt kapasitet til å følge opp i den siste tiden da alt arbeidet med REvital har tatt all tid. I tillegg har jeg hatt problemer med øynene. Var til laserbehandling på Ullevål i går, så nå håper jeg det skal bli bedre. Forresten en svært ubehagelig affære.

Jeg vil i tiden fremover skrive mer om "Meningen med livet", som er et svært og viktig tema. Hvorfor lever vi, og hva er vår hovedoppgave som kristne? "Skikk dere ikke lik med verden" er et ord som har vært mye brukt, men desverre tolket feil. Man har vært mest opptatt av klesmoter og alle ytre faktorer mens vårt liv i første rekke skal dreie seg om en grunnleggende anderledes måte å tenke og føle på i første rekke.

Desverre ser det ut til at troens folk i større og større grad ligner "verden". De som ikke kjenner Jesus, blir heller ikke kjent med ham fordi våre liv ikke avspeiler hans idealer og måte å leve på. Når ikke vi elsker Gud og elsker å gjøre hans vilje, hvordan kan vi forvente at de som er "utenfor" skal gjøre det? Når ikke kristen ungdom lever et rent liv på det seksuelle plan, slik det har fremkommet den siste tiden, hvordan kan vi da forvente at ikke kristen ungdom skal se på oss og finne en standard som både appelerer og provoserer til å tenke igjenn om de viktige tingene i lvet? Jeg skal etterhvert at for meg ord og utsagn i Bibelen som er viktige på dette området. Dette får bare være en liten start! På gjensyn!

MENINGEN MED KRISTENLIVET

2011-09-18T04:36:00.000-07:00

”Livets mening er ikke hva VI får ut av det, men hva GUD får ut av det”. (Ronald Boyd- Mac Millan)

Dette er en høyere måte å leve på enn bare å leve for å konsumere. Mennesket er ikke bare et hylster som fortærer en viss mengde mat og forbruker ting i størst mulig utstrekning, noe som er en vanlig måte å se livet på i et moderne samfunn. Derfor har penger så høy verdi og prioritet. Havesyken, som er en avgud, styrer de fleste menneskers valg. Man lever for den synlige verden. Det åndelige aspektet skjules mer og mer. De åndelige sansene sløves og meningen med livet blir å mette alt kjødelig begjær. Dette er en lav form for liv. En egoistisk livsstil som til slutt bare uthuler og gjør livet tomt og innholdsløst. Gud har kalt oss til noe mye større: Å leve for hans hensikter! Hans planer er større enn våre planer. Hans tanker er høyere enn våre tanker. Han har tenkt et liv for oss som er i harmoni med det han har skapt oss til! PÅ samme måte som fuglen er fri når den får fly, grevlingen er fri når den får grave i jorda, fisken er fri når den får svømme i vannet. Det er hva hver av disse er skapt til. Men hva er vi skapt til? Hva er menneskets egenart?

Større glede over å gi

Dette er et stort filosofisk tema, men jeg skal bare tegne et enkelt bilde av hva jeg tenker. La meg spørre: Hva er det som gir oss VARIG glede? Ikke bare opplevelser i øyeblikket. Hør hva Bibeølen sier:

På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, så vi kan ta oss av de svake. For vi minnes de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot.

Har du kjent gleden av å gi noe til mennesker som viser stor takknemlighet? Å gi akkurat det de trenger og vite at du har tilfredstilt et reelt behov. Gleden over slike ting er større enn bare å ta i mot hele tiden. Blir du ikke trett av bare å sitte å høre på møter hvordan du burde leve uten få gjøre det som sies? Er det tilfredsstillende å gå inn på en restaurant og lese matkartet uten å spise av rettene? Men er det ikke akkurat det vi gjør stort sett i vårt kristenliv? Vi blir stinne av inntrykk, men ikke mette i maven, i vår ånd. Bør vi ikke se litt på hva meningen med vårt liv egentlig er. Vi har jo Bre dette ene livet. Vi får bare denne ene sjansen.(FORTSETTER)

OM Å GI AVKALL

2011-09-17T13:02:00.000-07:00

Mark.14,36 Abba Far. Ikke som jeg vil, men bare som du vil!

Dette er mønsterbønnen for den som vil være en sann forbeder som ser resultater av sine bønner.

Jesus vårt eksempel

Jesus gav avkall på å være Gud lik. Tok på seg en tjenerskikkelse og ble ikledd kjøtt og blod. Da han sto opp fra de døde, var han fremdeles menneskesønnen. I all evighet vil han fortsette å være menneskesønn. Han bærer merkene etter naglene, etter tornekrona, piskeslagene og spydstinget i siden. Han er ikke lenger ”Gud lik”! Nettopp derfor vant han seier. Satan gjorde opprør og ble kastet ut av Himmelen, mens Jesus gav avkall og vant seier! Prinsippet er det samme i dag: ”Den som vil vinne sitt liv må miste det”!

Korsets prinsipp

Korsets vei er Guds vei. Når Jesus ber oss ta opp vårt kors for å følge Ham, betyr det ganske enkelt å velge hans vilje fremfor egen vilje. I ethvert veikryss der mine egne interesser er på kollisjonskurs med hans interesser, må jeg fornekte meg selv og gi avkall på egne lyster. Jeg må være villig til å gi fra meg det som kan synes å være MIN rett dersom dette kommer i veien for Guds plan!

”Skal vi danse”

Et populært program der flere profilerte kristne deltar. Å se denne utstillingen av tungetalende kristne svinge seg i armene på fremmede partnere er direkte frastøtende for den som kjenner den sanne lidende kirkes tornefulle vei for å utbre ordet om Riket. En kroppsfiksert og sensuell oppvisning i vanlig verdslig stil vil ingen reagere på om ikke forestillingen var bekledd av bekjennende kristne. Kan noen med ren og god samvittighet påstå at dette er å etterleve Jesu eksempel?

Da Hans Nielsen Hauge ble bydd til dans på en av stedene han var innom på sine vandreturer, begynte han å synge en salme når han kom ut på dansegulvet. Det resulterte i en vekkelse hvor de største danseløvene var de første som kom fram og bøyde seg for Jesus Kristus. En slik fremgangsmåte er nok mer lik Jesu Kristi mønster enn å svinge seg rundt i armene på fremmede partnere med minimalt tøy på kroppen.

Det ser ut til at tankegangen som sier at ”å bli populær er nødvendig for å vinne respekt for den kristne tro” lever i beste velgående. Dette har styrt en sløv kristenhet i mange år. Det er viktigere å få tilhengere enn å få etterfølgere av mannen fra Nasaret. Det er lettere å vinne tilhengere enn å skape etterfølgere som bærer sitt kors. Det er lettere å sette seg selv på en pidestall enn å komme draende med et kors man skal korsfestes på. Frelse på billigsalg er svært lett omsettelig. Man trenger nemlig ikke gi avkall på noe.

Frelse uten omvendelse

Smith Wiglesworth uttalte en gang i en profeti at det kommer en tid med frelse uten omvendelse. Man trenger ikke å gi avkall på noe for å vinne det evige liv. Det er ”bare å velge Jesus” og tro at han har levd en gang og var et fint menneske. Det er nok. Åge Åleskjær sier i en artikkel i KS at muslimer kan bli frelst og komme til himmelen uten at de bryter med uslimsk tro og kultur og går over til kristendommen. Fra før vet vi at mange mener jødene også kan gjøre det samme. Hvorfor da en så sterk betoning av å bli fri fra loven som Paulus argumenterer for i Galaterbrevet og i Romerbrevet. Åge selv er også svært opptatt av dette. Enten du er jøde eller muslim er det en svært lovisk religion man dyrker. Dette er sannelig ikke frihet og sann kristen tro. Det er villfarelse!

Kristus og ham korsfestet

Jeg vil ikke vite noe annet blant dere enn Kristus og ham korsfestet, sa Paulus til Korintermenigheten. Korset er troens viktigste symbol. Der ble jeg korsfestet, der ble synden dømt, der døde jeg sammen med Jesus – bort fra verden! Korset er skillet mellom det gamle og det nye livet, synliggjort gjennom dåpen. Verden er dømt på korset. Både dens måte å leve på og tenke på. ”Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud,” sier Paulus til Tessalonikerne.

Å søke popularitet på bekostning av min integritet som kristen er å tjene en avgud. Jeg er selv guden som skal ha alt han forlanger. Det snakkes også om å ha ”buken til Gud.” Altså er jeg min egen Gud når jeg setter meg selv i sentrum og vil ha alles oppmerksomhet. Dette er barnslig! Dette er ikke en moden kristens oppførsel.

Framgang bare med korset i sentrum

Det er lett å si at man har Jesus i sentrum, men vanskeligere å si at man har korset i sentrum. Det betyr nemlig at man må gi avkall på det kjødet begjærer. Noe som er nødvendig om man ønsker gjennombrudd og seier for Guds rike i Norge.

BØNN ETTER GUDS HJERTE

2011-09-16T00:55:00.000-07:00

"Ikke som JEG vil, men som DU vil!"

Herre, vi ber om vekkelse over Norge

Begynn med meg!

BØNN OM TILGIVELSE:

"Herre Jesus Kristus. Jeg ber om tilgivelse for selvopptatthet, egoisme, stolthet og egenrettferdighet. Jeg er villig til å la deg få vise meg hva som ikke er til behag for deg i mitt liv. Jeg er også villig til å la deg gjøre justeringer i min livsstil og i min livsførsel. Jeg har et inderlig ønske om å la deg få førsteplassen i mitt hjerte og i mitt liv.

Jeg ber om nåde til å fullføre dette og visdom til å endre meg slik at du kan ha behag i meg. Hjelp meg å bli en EKTE KRISTEN som ligner deg! Hjelp meg å gi avkall på meg selv for å tjene deg! (Fil.2,5-11)

Hjelp meg å bli helt avhengig av deg, din nåde og din kraft. (Joh.15,5)

OVERGIVELSE
Jeg er villig til å forsake ting som kommer mellom meg og deg:

Pengekjærhet som gjør at tankene mine hele tiden er fulle av alt jeg har lyst til å kjøpe og som gjør at jeg må jobbe mer og ikke har råd til å "bringe tienden inn i forrådshuset".

TV - titting som stjeler både tid og tankekraft og som sløver mitt åndsliv og fyller meg med masse unødige tanker som frister meg til å gjøre gale valg i livet.

Gal bruk av tid og penger. At jeg sløser bort penger på unyttige ting. Penger som kunne vært brukt til å sende ut arbeidere for Guds rike.

FORBØNN

Herre, jeg ber om:

Åpenbaring i ditt ord (Ef.1,17-19)

La ditt ord gjennomtrenge meg slik at det forandrer meg og skaper en hellig karakter i meg.

Å kjenne ditt hjerte for mine medmennesker og for nasjonen (Luk.19,41)

La din vilje bli min vilje. La dine ønsker bli mine ønsker. La ditt hjertelag bli mitt hjertelag.

Gud, gi meg nåde til å ville det du vil, elske det du elsker, forbarme meg over de som du ynkes over.

AMEN!

FRIHETENS RAMMER

2011-09-13T11:07:00.000-07:00

Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet. 2Kor 3:17 Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Joh 8:36
Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1
Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. Joh 8:32

Frihet uten rammer er en farlig frihet. Hvorfor? På grunn av menneskets syndige natur! Hverken gjenfødte eller ugjenfødte takler en ubegrenset frihet der ingen rammer finnes. Hvordan kan jeg påstå det? Er ikke vår ånd født av Guds ånd og har Guds natur? Jo, men vi lever i en kropp som aldri blir født på ny før det jordiske legeme legges av. Her ligger problemet.
Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Rom 7:23
Er dette beskrivelsen av et menneske uten Guds ånd? Nei. Da hadde han ikke hatt lyst til Guds lov etter sitt "indre menneske". Dermed står vi overfor et problem selv om vi har fått Guds ånd i vår ånd. Vi får en kamp mot den loven som virker i våre lemmer.
¹⁶Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. ¹⁷For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.
Gal 5:16f
Vi begår en alvorlig feil om vi prøver å frigjøre oss fra loven uten å forstå kampen mellom kjød og ånd, eller mellom sjel og ånd. Hør på dette: "Vandre i kjødet, så skal dere ikke fullbyrde Åndens gjerninger". Snudd på hodet ser vi tydeligere hva som ligger i dette verset. Her står den verste kampen i en kristens liv. Og den må vi utkjempe og ikke dekke oss under påskudd om å være fri fra loven. Vi er ikke fri fra Guds bud, men fra plikten til å oppfylle dem i egen kraft.
Legg merke til skriftstedene over. Det er to ting som er sentrale med hensyn til vår frihet: Kristus og Ånden. Bare under Kristi herredømme og Åndens lederskap er vi frie. Bare den som vandrer i Ånden er fri. Vi oppnår ikke frihet gjennom å avvise alle krav, men ved å se at disse er oppfylt i Kristus og oppfylles i oss gjennom Den Hellige iboende Ånd.
²For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. ³For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, ⁴for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. Rom 8:2-4
- som ikke vandrer etter kjødet, men etter ånden! Bare den er fri! Om vi nøyer oss med å vite at vi er fri fra loven og kaster oss ut i en kjødelig frihet, blir vi bundet av kroppens lyster! Det er ikke frihet.
Vi har en forpliktelse på oss overfor de som ikke kjenner Jesus: Vi er hans brev skrevet på hjertets kjødtavle. Altså skal folk kunne lese et brev fra Jesus, som står skrevet i våre liv. Da kan vi ikke følge denne verdens vis å leve på. Vi må innrette oss slik at Ånden får fylle oss, drive oss og danne oss. Det er frihet i bibelsk betydning! Denne friheten tar hensyn til min samvittignet, Gud og min neste!

FRIHETENS TRELLER

2011-09-12T01:34:00.000-07:00

- og de lover dem frihet, de som selv er forfallets treller. For det som en ligger under for, det er han og blitt trell av. 2Pet 2:19

Den ultimate frihet er dagens høyeste politiske ideal. Å være fri på bekostning av min neste er det motsatte av solidaritet som de samme politiske strømningene skulle stå for. Et frihetsideal som bare tar hensyn til de sterkes rett til å få egne behov dekket, er et svik mot menneskeheten.

I boka ”Sjebnetime” siterer Francis Schaeffer en artikkel fra Times. Her sies det at for å forstå bakgrunnen for de siste 60 – 80 årenes utvikling må vi forstå grunnideen bak denne utviklingen. Ideen, sier Times, er FRIHET! Og da menes det frihet i absolutt forstand. De analyserer friheten på denne måte: Det skal ikke finnes begrensninger fordi disse er av det onde uansett. Men så konkluderer de samtidig med at frihet som ikke holdes i sjakk av orden blir kaos etter hvert. Noe som i sin tid fører til oppkomst av egenrådige despotiske autoriteter. Kan vi sette den siste tidens hendelser inn her? I så fall blir det ikke lett å påstå at det som skjedde i juli mnd ikke har noen verdens ting med lovløsheten i Norge i gjøre.

Schaeffer sier videre at den enorme friheten har blitt løsrevet fra de kristne normene og blitt en destruktiv kraft som leder til kaos. All moral har blitt relativ, lovverket blir vilkårlig og samfunnet går mot oppløsning. Er det ikke dette som skjer når vi får et lovverk som det vi har fått i Norge de siste 6 årene? Resultatet sier Schaeffer vil bli at en totalitær elite tar over styringen av samfunnet. Og denne er like grusom enten den kommer fra høyre eller venstre.

SANN OG FALSK FRIHET

Sann frihet er å leve ut sin egenart. Fuglen er fri i luften, og grevlingen er fri når den graver sine huler i bakken. De lever begge ut sin egenart.

Mennesker er ikke bestem til å leve i synd, men i hellighet og renhet i samfunn med Gud som ER hellig!

Kroppen vår er ikke skapt for å leve på tvers av naturlovene og i opprør mot dens skaper. Det viser de følgene det får når man lever ut kroppens lyster, som mennesket ble underlagt da Adam syndet. Vi er skapt til å leve i harmoni og fellesskap med hverandre, og for å oppfylle Guds hensikt med mennesket; å ære og dyrke ham som skapte oss!

Har fri abort bare ført til glede og harmoni hos de som har utført dette eller latt det skje med det fosteret de bar i sin kropp? NEI! Forskning viser at det i stor grad fører til samvittighetskvaler og psykisk belastning. Når mine egne behov og lyster settes foran Guds evige hensikter, skjer det noe i min underbevissthet som i moderne tankegang avvises. Til skade for mennesker i sin alminnelighet.

Når materialismen overtar styringen av livet vårt og fører oss inn i en runddans rundt mer og mer penger og ting, fører det til overbelastning av sinnet og sjelslivet, som igjen skaper stress og rastløshet, som igjen fører til utmattelse og kollaps i de verste tilfellene.

Kroppen og sjelen er heller ikke skapt for rus og seksuelle utskeielser. Vi er skapt til å leve i harmoni med Guds lover på dette området. Bare det kan skape ekte glede og harmoni i sjelen. Alt annet fører til frustrasjon på lang sikt. Gud har skapt et følelsesliv som er avhengig av å beskyttes og fores med trofast kjærlighet. Det får man ikke ved å skifte ”partnere” flere ganger i året. Man kan oppnå en øyeblikkelig tilfredshet, men den varer ikke. Etter hvert vil sjelen lengte etter noe man kan hengi seg til og få trygghet.

Det er heller ingen løsning å ruse seg for å glemme sorger og skuffelser. Det er en gammel og godt kjent ”hemmelighet”. Likevel er rusavhengigheten større enn noen gang. Hvorfor? Fordi man ikke har noe bedre alternativ som er godt synlig! Det som skulle være fyrlyset har dessverre i stor grad sluknet eller brenner svært svakt.Dermed har mennesker blitt slaver av sin egen frihet.

DEN KRISTNE PARALLELLEN FALSK FRIHET

Loven er tatt bort. Du er ikke lenger bundet av loven. Vi skal ikke leve etter bud og regler. Vi er fri og kan leve etter alt som kommer innefra fordi vi er født på ny. Vi er nye skapninger, og den nye skapningen synder ikke. Under loven var det en smal vei til Himmelen. Nå er det en bred motorvei. Loven har aldri vært gjeldende for hedninger. Gud holder ikke synden opp mot noe menneske fordi synden er sonet en gang for alle.

Jeg kunne gjort listen over slike fraser atskillig lengre, men dette er nok for å forstå at når man bruker sannheten på en måte som ligger på siden av den virkelige sannheten, får det katastrofale følger. Rus har blitt et problem i kristne kretser. I en lederartikkel i Korsets Seier sier Anne Gustavsen at det har blitt vanlig blant kristne leder at vinflaske står på bordet når man møtes til diverse samvær. Barn av kristne foreldre som er leder i menigheter, er bekymret for foreldre som sluker alle episoder av Paradise Hotell. Skilsmisse og gjengifte blir ikke vurdert som noe problem lenger. Samliv før og utenom ekteskap blir også godtatt. Homofili er i ferd med å aksepteres i frikirkelige kretser. En egoistisk livsstil som bare tar hensyn til egne behov og som aldri får nok har blitt vanlig også i kristne kretser. Ikke bare har det blitt stilltiende godtatt, men man heier det fram under påskudd av at vi er FRI FRA LOVEN, og all disiplin blir sett på som loviskhet.

Hvor skal de som ikke kjenner Gud og Bibelen finne en rettesnor for livet når det som skulle være lys har blitt mørke? Når vi løsriver livet fra de lover Gud har skapt alt etter, kommer vi inn i en ond sirkel der mange skades! Når Guds menighet blir så lik verden at man ikke har mulighet til å få øye på forskjellen, har Guds menighet gjort seg skyldig i et svik mot de som gud elsker og ønsker å lede inn i samfunn med seg selv. Derfor er det bare en omvendelse i stor skala blant troens folk som kan redde vår nasjon fra et totalt kaos. Det nytter ikke med all verden bønnekampanjer dersom man samtidig lever et liv som fornekter skaperens vilje. Slike bønner hører ikke Gud! Dermed lever menigheten i et selvbedrag og blir skyldig i at andre også havner i dette bedraget. Derfor er det på tide å be: ”Herre, ikke som jeg vil, men bare som du vil!” Da hører Gud og vil lege vårt land. Da kan vi bli løst fra frihetens ttrelldom.

DET DU SÅR SKAL DU HØSTE

2011-09-08T01:12:00.000-07:00

Gal 6:7:
Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste.

Denne siden av spørsmålet har desverre ikke kommet frem i alle innlegg angående spørsmålet om bomben og masakren på utøya var Guds dom over Norge. Guds dommer er ikke bare direkte inngrep i historien eller naturen, men også naturlige følger av at naturlovene brytes.

Tid for ettertanke

Hva har den store tragedien i Oslo og på Utøya lært oss? Hvordan skal vi som er kristne forholde oss til dette? Har Bibelen noe å si om dette?

Salme 11,2-3 For se, de onde spenner buen og legger sin pil på strengen; i mørket vil de skyte på dem som er oppriktige av hjertet. Når grunnvollen rives bort, hva kan da den rettferdige gjøre?»

Tørre å stille noen spørsmål

Vi må tørre å stille oss selv noen ubehagelige spørsmål om vi skal komme til bunns i hva som fører til slike handlinger og ikke bare skylde på en gal manns forvrengte virkelighetsoppfatning. Har det som skjedde noen sammenheng med den generelle samfunnsutviklingen? Har Breivik blitt påvirket av trender som finnes i tiden og i samfunnet? For eksempel den gradvise utviskingen av moralske absolutter?

Forvitringen av moralen

Når moralske absolutter viskes ut, skjer det noe destruktivt med folkesjelen, og når moralske grenser til stadighet brytes, blir terskelen for vold og selvtekt lavere. Er terroraksjonen et utslag av dette? Har Anders Behring Breivik blitt et offer for den stadig synkende moralen som har utviklet seg i folket over lang tid? Er det lettere å bryte grenser for anstendig atferd i dag enn for tjue eller tretti år siden?

Nokas ranet sjokkerte mange. Å gjøre et stort innbrudd i en bank og samtidig skyte en politimann, så ikke ut til å berøre de involvertes samvittighet i særlig stor grad. Ingen anger å spore hos hovedmennene i etterkant der heller. Hva med store næringslivsledere som tar ut skyhøye honorarer når de må gå fra en jobb de ikke hadde utført på en tilfredsstillende måte? Hva med stortingspolitikere som benytter seg av sin stilling til å erverve seg personlige fordeler. Hva med en politimann som innsettes som politimester selv om han lever på kant med loven? Er ikke dette med på å svakke den moralske bevisstheten? Bare ordet moral vekker avsky. Man skal ikke være moraliserende, og de fleste er livredde for å bli beskyldt for dette. Ingen kan lenger si at det som for få år siden var moralsk forkastelig fremdeles er forkastelig. Det som tidligere var en skam, er i dag blitt en ære. Hvorfor heter de homofiles årlige europeiske samling ”Europride”?

Lovgivningen

Hva med lovgivning som legaliserer både hor og drap? Når umoral beskyttes av lovverket, skjer det noe med holdingen til de moralske absoluttene. Det som er nedlagt i skaperverket, og som er til beste for menneskers sameksistens. Jeg tenker da på de to verste tilfellene vi har på dette området: Den nye ekteskapsloven og forsterdrapsloven. Ekteskapet beskrives ikke lenger som en livslang pakt mellom mann og kvinne, og rammen som skulle beskytte denne gudgitte ordningen er borte. Fosterdrapsloven, som ingen lenger reiser seg i mot, formidler blank løgn. Hvem har rett til å bestemme at et foster er et menneske først etter tolvte uke? Man dreper små mennesker i mors mage og kaller det reproduktiv helse. Dermed får vi en gradvis forskyvning av respekten for de grunnverdiene som samfunnet må bygges på. Når loven beskytter umoral, brytes terskelen for moralsk adferd ned.

Det er ikke bare ekteskapet som er ødelagt gjennom lovgivningen, men fosterdrap er legalt, å skape embryoer for bare å ta ut arvestoff og kaste de igjen er tillatt. Respekten for livet er så svekket at det snart blir lov å ta livet av mennesker hvis de ønsker det selv og ligger samfunnet til byrde. Debatten om eutanasi går for fullt bak lukkede dører foreløpig, men vil en dag komme til overflaten med full tyngde. Da er det nok at et menneske bare ønsker assistanse til å avslutte livet. Å vurdere om det er moralsk riktig vil være helt uaktuelt. Ordet moral vil ikke lenger være inne i bildet. Er det rart at vold og kriminalitet florerer? Det er fritt fram når man med loven i hånd kan bryte moralske grenser ellers. Man blir vant med arrogant å avvise alle hemninger for personlig frihet.

Moralsk forvitring i kristenheten

Dette er kanskje det verste av alt. Lyset i staken som skulle skinne for alle har sluknet. Det finnes ikke lenger et korreks gjennom kirken og menighetens gudgitte standard for menneskelig sameksistens. Folk har ikke lenger noen målestokk å gå etter. Det har blitt et mantra at "Jeg er fri og løst fra loven, så bud og regler gjelder ikke". "Jeg skal bare leve etter det som kommer innenfra. Jeg kan ikke gjøre noe galt fordi Guds Ånd bor i meg. Alt som kommer innenfra er rernt og riktig. Det jeg føler er bra for meg". Ensidig forståelse av disse tingene har skapt grobunn for en paralell til sosialismens ubegrensede firhetsideal i kristenheten. Man er ikke klar over at dette er New Age tanker. Du er din egen Gud, heter det der.

Bevissthetsendring

Er det rart vi lider nederlag i kampen for et godt samfunn? Er det rart mennesker med avvikende atferd tenker at den ene udåden ikke er verre enn den andre. - Hvorfor kan ikke jeg også bestemme over liv og død? Det er vel ikke bare myndighetene som skal bestemme hva som er rett og galt…?

Når vi vet at New Age filosofien også formidler et syn som går ut på at hvert menneske er sin egen Gud, og er kvalifisert til å utvikle sin egen moral, uavhengig av eldgamle standarder som har tjent menneskeheten gjennom tusener av år, er dette også med på å forskyve moralsk bevissthet.

Til slutt har vi internett og nettspillene som drar svake mennesker ned i en hengemyr av en fiksert og voldelig tankeverden. Anders Breivik hadde spilt slike spill i årevis. Kan det ha vært med på å utvikle hans grusomme ideer?

“Det du sår skal du også høste”

Var terrorbomben en uunngåelig handling i et samfunn der kristne verdier som menneskeverd fra unnfangelse til naturlig død er tråkket ned og man leker med livet til embryoer som er starten på et menneskeliv. Et samfunn som nedvurderer ekteskapet som en guddommelig ordning for alle tider i alle samfunnslag. Som fremhever voksnes lyster på barnas bekostning. Får ikke slike ting følger i folkesjelen? Er det ikke en lov som sier at det du sår skal du også høste? Når et helt folk blir utsatt for løgn i år etter år gjennom et lovverk som bygger på løgn og politikere som lyver for åpen cene, kan man vel ikke unngå at det får konsekvenser? Det blir legitimt å lyve!

Et eksempel på friheten tilå begå lovbrudd:

-Ser vi virkelig en lammelse i det offentlige Norge på å ta vold på alvor? Mønsteret gjentar seg dessverre! Er ikke Norge et trygt land å flykte til for gitte grupper? Har vi et holdningsproblem i det offentlige Norge? Ville noen skrevet om disse sakene om vi ikke hadde aviser som Dagen? (Erik Selle FB)

Flyktet i redsel fra asylmottaket

Den kristne konvertitten «Arsland» (26) flyktet lørdag natt fra Hå mottakssenter på Jæren. Han var redd for å bli drept da han så hva som skjedde med «Ali».

– Jeg måtte rømme fra mottaket for jeg fryktet for mitt liv, forteller «Arsland» til Dagen.
Han kommer fra Afghanistan og ble kristen for en kort tid siden, og døpt tidligere i år.
«Arsland» er venn med «Ali», som fikk helt kokende vann over seg av muslimer på mottaket forrige tirsdag. Den unge afghaneren foran oss våger ikke å stå fram med navn og ansikt i media, for han vet at muslimene vil ta ham. «Ali» er blitt mobbet og trakassert en rekke ganger tidligere før den grufulle hendelsen i forrige uke. «Asland» forteller at han gikk til sjefen for mottakssenteret og fortalte om dette, men ingen ting ble gjort. http://www.dagen.no//Nyheter//Innenriks/tabid/248/Default.aspx?ModuleId=73642&articleView=true#.TlyCmkDoHQw.facebook

På den ene siden prøver myndighetene å forsvare fredelige muslimer som vil leve et stille og rolig liv, men på den andre siden tør de ikke stanse de som er voldelige. Dette er ikke med på å bygge ned hat reaksjoner, etter mitt syn. Snarere tvert i mot.

Sannhet som motgift mot løgn

“Dere skal kjenne sannheten og sannheten skal sette dere fri.”

Dersom hatet mot kristendommen fortsetter gjennom media og politikere, vil bomben i Oslo og udåden på Utøya ikke bli siste hendelse av slik art i Norge. Derfor er det opp til oss kristne å ta et tungt ansvar ved å gå inn for Gud og la oss rense fra all selviskhet og egoisme. Ta Peters formaning alvorlig:

Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt,mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. 2Pet 3:11f

INNVIELSE AV MENIGHET I POLEN

2011-09-04T21:39:00.000-07:00

En menighet for de minst vellykkede.
Dagmara og Zygmunt har grunnlagt en menighet i en by der de fleste lever på et eksitensminimum av jordiske goder. Det er fremdeles slik i Polen at om du mister jobben, faller du utenfor i samfunnet. Det er ingen instanser som fanger deg opp. Da ender det ofte med fyll og kriminalitet. Man mister alt man har og må leve et liv på andres hjelp. På overflaten kan det se ut som Polen virkelig har reist seg fra fattigdommen, men det er også bare på overflaten. Bilparken er fornyet, og de fleste kjører ganske nye biler. men det er fremdeles alt for mange som ikke har en sjanse til å få seg bil i det hele tatt. Mange ting som vi tar som en selvfølge, er noe man bare kan drømme om i dette landet.
Derfor er det virkelig sterkt å se hvordan Dagmara og Sygmunt tar seg av nettopp disse menneskene gjennom senteret som er knyttet til denne menigheten. Her får de verste av samfunnets tapere nytt håp gjennom å møte Jesus som frelser og gjenoppretter. Når de blir frelst og født på ny, starter en livsforvandlende prosess som fører dem inn i et nytt liv der forholdet til familie og venner gjenopprettes. Mange har allerede fått seg en ny jobb og kan selv underholde familien igjen. Noen av disse har også gått inn som ledere i senterarbeidet. De er trofaste mot både Gud og sine medarbeidere og det gamle livet er lagt bak.

I den siste tiden har de utvidet senteret til å omfatte 4 etasjer i den bygningen de har holdt til i. Her skal de motta nye mennesker og drive et mangfoldig arbeid. En etasje er spesielt tilrettelagt for innvandrere som har kommet helt skjevt ut. Ellers håper de å få plass til ca 40 klienter etterhvert.

Innvielsesmøtet søndag var nok ikke så godt besøkt som de hadde forventet, men vi var nok ca 60 mennesker med stort og smått. De er ikke vant til å gå på søndagsmøter ettersom møtene hittil har vært holdt på torsdager. Fra menighetene rundt byen var det også noen tilstede. Fra Zory kom det et ektepar som ville hjelpe til i barnearbeidet, og noen ville gjøre andre praktiske oppgaver. Natalie, som har vært vår tolk når Anna ikke har vært til stede, vil ta seg av ungdomsarbeidet. Hun er bare 16 år, men en tydelig ledertype. Anna Fra Gdansk har vært med og tolket både viktige samtaler og under forkynnelsen. Vi er svært glad for å ha henne som tolk. Hun er en perfekt tolk som følger budskapet i alle detaljer.
Vi tror menigheten vil fortsette å vokse og gjøre fremskritt, og vil ønske Dagmar, Sygmunt og alle medarbeidere alt godt og Guds gode velsignelse.

MENIGHET ER FELLESSKAP

2011-08-30T10:38:00.000-07:00

Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. Apg 2:44

Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt

måltid med fryd og hjertets oppriktighet. Apg 2:46

Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende. Apg 3:1

Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. Apg 4:32

Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, Apg 4:34

Legg merke til ordet sammen. Det går igjen ganske ofte i Apostlenes gjerninger. De første kristne levde et liv der synergieffekten av å stå sammen var tydelig! Selv om det ble overdrevet i den første tiden på grunn av forventningen om at Jesus skulle komme tilbake i nær fremtid. Men det kan se ut som at de også gledet seg over å stå sammen og være mye sammen. Det nye livet og gleden over dette bandt dem til hverandre. Det var bare helt naturlig for dem å søke sammen. De delte det meste og gav bort det de ikke trengte. Eiendeler ble sett på som felleseie. Dermed ble den totale kapitalen de eide sammen ganske stor. Dermed var det mye større muligheter til å gjøre ting utover det vanlige. Tenk: Ingen led nød blant dem. Ingen var fattige og trengte å gå på ”sosialen”. Ingen trengte å ta seg ekstra arbeid fordi man tok ansvar for hverandre.

Det står lite detaljert om formen på dette fellesskapet. Hvor mange de var i hver samling. Hvor mange sanger de sang, om det var lovsang eller sang fra ”boka”. Om det var en som innledet med et ord, eller man bare holdt på i en time og sang lovsanger. Om ettermøtet kom først eller sist i møtet. Og andre irrelevante problemstillinger som vi er så flinke til å lage.

Det viktigste var at de kom sammen med ett sinn og at de levde et uselvisk liv. Kvaliteten i samværet var viktigere enn formen. Livet sprengte formene. Det var ikke noe tema. De var noen ganger i hjemmene og andre ganger i synagogen eller templet. Det viser at de så på begge deler som like nødvendige. Og slik er det vel i dag også? Vi har samme behov som de hadde. Vi trenger hverandre like mye i dag som den gangen. Men individualismen har ødelagt menigheten. Vi lar ikke de åndelige behovene styre våre samværsformer lenger, men det moderne stressmønsteret som krever at vi skal være med på mest mulig og stille opp for alt mellom himmel og jord. Noe de fleste egentlig begynner å få nok av.

Derfor tror jeg det ligger ferdig for oss å lede menigheten inn i en ny tid med nye verdier som styrer menighetslivet. Ordet SAMMEN vil få en ny klang og fellesskap bli viktigere enn opplevelser og karrierejag. (Legg merke til ordet: karri – ære. Fattig æreJ) Ja fattige blir vi om verdens måte å leve på styrer menighetens måte å leve på. Og her tror jeg det største og viktigste potensialet ligger når det gjelder å få mennesker med på veien til Himmelen. La dem se at vi er annerledes på en måte som frister til deltagelse. At Gudsliv er et naturlig liv som man egentlig innerst inne lengter etter og som møter våre innerste behov. Fellesskap er menneskets største lykke.

MIN MAT ER Å GJØRE GUDS VILJE

2011-08-30T10:34:00.000-07:00

I det du nærer deg med troens og den gode lærdoms ord
Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg
Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke
fullføre kjødets lyst.

Tre typer næringsbehov og næringsgrunnlag. De to første gjelder den gjenfødte ånd, det nye mennesket, den tredje gjelder kjødet. Hvem av dem er vi opptatt av å gi næring og hva slags næring er det vi tar til oss? OG – hvilken type næring gir vi de som er våre tilhørere?

- Søkersensitive menigheter spør etter hva som kan gjøre møtene attraktive for ikke kristne. - Konservative menigheter er opptatt av læren.

- Vekkelsesorienterte menigheter er mest opptatt av evangelistens forkynnelse.
Hvilke av disse er det som gir riktig føde? Det kommer an på hva vi tror menigheten trenger. Og her vil jeg stille et spørsmål: Skal vi alltid gi folk bare det de vil ha, eller skal vi også gi dem det de trenger? Om de ikke vet hva de trenger, skal vi ikke da sørge for å skape sult og tørst etter det de trenger? Dette er et avgjørende spørsmål for menigheter som vil vokse. Vi må bestemme oss for på hvilke premisser vi vil ha vekst! Vil vi bare samle en masse mennesker, eller ønsker vi også å gjøre disipler av de vi samler?

Dersom vi ønsker møter der ikke kristne kan komme og møte Gud, er vi nødt til å tenke denne veien og spørre oss selv hva som er rett å gjøre. Dvs: På hvilken måte gjør vi møtene relevante og attraktive uten at vi fjerner sannheten? Appellerer vi til hjertet eller hjernen? Til menneskers forfengelighet eller til deres samvittighet? Den som ikke appellerer til både samvittighet, ansvar og evighetslengsel, vil bare oppnå å få tilhengere og ikke disipler.

Ønsker vi både å få mennesker frelst og i tillegg gjøre disipler, er det viktig å ta hensyn til hva mennesker trenger og ikke bare hva man ønsker eller liker. Disippelskap bygger på lydighet og overgivelse, og da kan man ikke bare servere det som ”klør i øret”. Her hører både vekkelsesmøtene og undervisningen hjemme.

For den som er født på ny og virkelig har møtt den levende Jesus, vil det alltid være en lengsel og dragning mot det rent åndelige. Disse er det lett å få med seg om man bare gir dem mat. Og den maten de er ute etter er innsikt i Guds levende ord. De lengter etter Gudsnærvær. De vil ha ”mer av Gud”! De har allerede smakt noe av dette og vil ha mer.

MEN – de vil som regel ha noe mer også. De ønsker å bruke det de har. Det ligger noe i deres hjerte som vil ut! Det har blitt med dem som med profeten Jeremias: Guds kall ble som innestengt ild i hans ben. Den måtte bare ut! Han klarte ikke å holde det tilbake. Slik er det med den som er født på ny!

Hvordan tar vi hensyn til alt dette i menighetens liv og virke? Det er slett ikke enkelt, men like fullt nødvendig! De fem tjenestegavene Gud har gitt til menigheten er til for å utruste de troende. Dersom disse skal få mulighet til å fungere, trenger vi offentlige møter der alle kan møte disse gavene. Men vi trenger også arenaer der vi kan møte hverandre ansikt til ansikt og ”dele hverandres byrder”. Så her trenger vi visdom fra Gud for å gjøre de valgene som skal til for å møte det totale behovet. Vi trenger like mye de små fellesskapene som det offentlige møtet og motsatt!

"HJERNEVASKET" AV BIBELEN

2011-08-30T01:20:00.000-07:00

Jeg har lest Bibelen i over 50 år. Hva har det gjort med meg?
- Jeg tenker likt med det jeg leser, og har problemer med å ta inn andre tanker som går på tvers av det Bibelen sier. Mine meninger er så farget av Bibelen at det er vanskelig for meg å skifte mening selvom motargumentene kan være sterke. Jeg er gammeldags fordi jeg hevder meninger som bygger på en bok som er snart 2000 år gammel. Jeg har problemer med å bli "moderne" i mitt syn på Gud. Jeg tror at han fremdeles er den samme som den han viste seg som i Det Gamle testamentet. At hans vrede fremdeles hviler over synd og opprør. At han en dag kommer til å stille hvert eneste menneske frem for den store hvite tronen og dømme en hver etter hans gjerninger.
Men jeg tenker også at hans kjærlighet til sitt folk Israel og til sitt folk av hedninger, menigheten, er like sterk i dag. Jeg tror han lengter etter å se en menighet som elsker ham tilbake og overgir seg ett hundre prosent for at hans planer og hans vilje skal få gjennomslag. Jeg tror også at hans uendelige nåde hviler over "dem som frykter ham".

RANSAK MEG GUD

2011-08-27T10:59:00.001-07:00

Sal 139:23f²³Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, ²⁴se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!

Heb 4:13: Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.

Ransakingsordre er et velkjent begrep. Det foreligger mistanke og bevis skal skaffes. Dersom vi anvender ransakelse på andre enn oss selv, kommer vi rakst ut i en hengemyr av anklager og bebreidelser. Derfor er det viktig at selvransakelse gjøres i samarbeid med Den Hellige Ånd.

Det er utrolig hvor mye han kan vise oss dersom vi er åpne og villige til å la han foreta ransakelsen. Han har nemlig ordre om å gjøre det, men vi kan tillate eller nekte det. Vi har fri vilje og må selv velge å underlegge oss Guds lys.

Det har vært en rik opplevelse å dele tid med nyfrelste og se hvordan Guds Ånd arbeider med dem når de oppriktig har gitt Gud fullt innsyn i deres liv og lever i lyset. Narkomane som er vant til å manipulere og lyve, får plutselig dårlig samvittighet når de gjør det. Materialistiske strebere mister plutselig lysten på disse tingene fordi Ånden levende gjør Guds rike på en måte som viser tomheten i jaget etter ting. Mennesker som har slitt med dårlig selvbilde får plutselig et nytt syn på seg selv og på Gud. De vokser i modenhet og tør å kaste seg ut i oppgaver de før ikke hadde trodd var for dem. Og slik kunne jeg fortsette. Åndens ransakende lys kan kjennes ubarmhjertig noen ganger, men er frigjørende fordi det peker på den sannheten som setter fri.

Vi må ikke begynne å grave i oss selv for å finne noe, men bare være ærlige mot oss selv og de som står oss nær slik at vi kan ta i mot rettledning. Ånden kan bruke både vår ånd, vårt sinn og andre mennesker til å rettlede oss. Dette er hans arbeid der han samarbeider med vår vilje. Når vi lar dette skje, fører det til vekst og utvikling i vårt gudsliv. Trekker vi oss vekk fra dette, kan utviklingen bli alt annet enn god. Det kan føre til et liv som vanærer Gud og fører andre i fortapelse ved at de ikke ønsker å leve slik vi gjør. Husk at vi er Kristi brev, kjent og lest av alle

SELVRANSAKELSE

2011-08-27T01:00:00.000-07:00

2Kor 13:5:
Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.
Dette ordet vekker sikkert mange assosiasjoner i en tid der man bare skal snakke om ”det positive”.
Vi har blitt vant til å høre at man ikke skal se inn i seg selv, men bare se på Jesus og på nåden.
Dette er riktig, men ikke hele sannheten. Bibelen har mange formaninger som går ut på å undersøke sin egen situasjon og egne tanker og holdninger.
1Tim 4:16:
Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
Heb 3:12f
Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. 13 Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik.
Heb 4:1
La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter.
For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå.

Hvorfor skal vi se inn i oss selv? Blir ikke dette å være selvsentrert? Er det ikke bare rusk og rask inne i oss alle?
Det finnes mange svar på dette, men jeg skal bare nevne noen.
- Vi lever i en kropp som til stadighet vil gå andre veier enn det vår gjenfødte ånd ønsker.
- Våre liv er som en by som ligger på et fjell og som et lys som sår i en stake og skal lyse for de som er i mørket.
- Våre bønner blir hørt bare dersom de er båret fram av mennesker med full integritet.

- La oss først være enige om at troen næres av å se på Jesus og bekjenne hans ord. Troen kommer av å høre Guds ord sier Paulus. Den daglige omgangen med Ordet styrker troen. Et blikk inn i oss selv gjør ikke det! Ikke uten at vi er klar over at vår ånd er bosted for Den Hellige Ånd og Guds natur.
Grunnen til at vi skal se inn i oss elv er at det er nødvendig for vår åndelige helse. Den er ikke alltid i overensstemmelse med vår stilling i Kristus. Tanker sniker seg inn og forstyrrer vår fred, styrer oss i gal retning og bedrar oss om vi ikke er våkne. All påvirkning vi utsettes for daglig er med på å skape noe i oss. Derfor må vi være bevisste på hva vi lar påvirke vårt sinn. Mye tid foran TV apparatet og lite tid med guds ord vil garantert føre oss inn i sløvhet og likegyldighet. Vi blir et produkt av det vi tar inn med våre sanser.
Alle bilder og ord til sammen gjør inntrykk som skaper fantasier og lengsler. Som igjen skaper holdninger og til slutt en eller annen form for karakter. ”Du blir det du spiser”!

Dersom vi skal være et lys for de som ikke kjenner Jesus, er det viktig at vi ikke lar oss rive med av ”verdens” tankegang. Dersom vi blir lik de som ikke kjenner Gud og som lever etter sine lyster, har vi forrådet Guds eneste mulighet til å føre mennesker til erkjennelse av at de er syndere. Vi blir da skyldige i at de ikke har et ”Kristi brev, kjent og lest av alle” som de kan lese og speile seg selv i. Vi blir isteden forførere som er med på å føre mennesker ut i villfarelse gjennom vårt eksempel. Dette er alvorlig og lite populært å snakke om.

Til sist og ikke minst viktig er det at våre bønner kan hindres av at vi lever galt. Husk! Ikke alle bønner blir hørt! Hør hva bibelen sier om dette:
Jak 4:3:
Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.
Jes 59:1f
1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre. 2 Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører.
Flere slik skriftsteder kunne anvendes, men dette viser med all tydelighet at bønn må frembæres av
mennesker med integritet. Dette er viktig å forkynne blant de som kaster seg på en bønnebølge
uten å forstå fullt ut hva de er med på. Vi kan be masse bønner som bare går rett ut i løse lufta. Hvilken tragedie.

”Ikke som jeg vil, men bare som du vil”!
Dette bønnekonseptet dreier seg om å komme inn for nådens trone på en annen måte enn det som er vanlig. Her må vi ransake oss selv før vi går inn. Vi må la Guds lys falle over alle sider av vårt liv på en måte som gjør at vi står på sannhetens grunn. Hva sier Bibelen om dette?
Heb 10:22
Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.
Troens fulle visshet er avhengig av at vår samvittighet er ren. Paulus sier at noen har forlatt den gode samvittigheten og mistet troen. Dette kan skje om vi ikke våker over egen tilstand. Da blir våre bønner bare slag i lufta. Det må ikke skje! Norge trenger våre bønner. Våre naboer trenger våre bønner. Vår familie trenger våre bønner, og guds menighet i Norge trenger ikke minst våre daglige bønner. La oss stille oss i lyset fra guds ord og se etter om det er noe som stenger og hindrer og ta raske oppgjør med det før vi går inn for nådens trone. Da får vi nåde og kan bevege verden gjennom våre bønner.